EØS-avtalen er ikke nok
Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Publisert: 7. september 2023
EØS-avtalen og det den innebærer av markedsadgang, tilgang til EUs indre marked gjennom de fire frihetene, fri bevegelse av varer, tjenester, mennesker og kapital, blir stadig viktigere for norsk økonomi. Slik har det vært i 30 år. Felles regelverk er implementert, og Norge er økonomisk integrert, slik også EU-landene er det. Norge har historisk hatt et godt byråkrati, og bedrifter- og interesseorganisasjoner som har fulgt opp EØS-avtalen. Dette er godt beskrevet i NOU 2012:2 Utenfor og innenfor.
Nye politikkområder
I de ti årene som er gått siden denne utredningen kom, har EU flyttet sin oppmerksomhet over på områder som er viktige i vår tid. EU er ferdig med integreringen i det indre markedet. Nå er det nye oppgaver på blokken. Det handler mer og mer om andre politikkområder, som handelspolitikken, tollunion, industripolitikk, og ikke minst, sikkerhets-og beredskapspolitikk. I tillegg er arbeidet i EU blitt mye mer sektoroverskridende enn det har vært før.
Både eksterne kriser og internt i EU har ført til en dynamikk i EUs handlings- og beslutningskapasitet. Det vi ser nå er et EU som i tillegg til å håndtere uenigheter mellom EU-land, også raskt bygger opp systemer for å takle geopolitiske utfordringer. EØS-avtalen dekker ikke disse nye politikkområdene og funksjonene. Det er områder som forsvarspolitikk, utenrikspolitikk, handelspolitikk og digitalisering.
Endrede prioriteringer
Tidsskriftet Foreign Affairs har en artikkel i august/september-nummeret som heter Europe’s Geoeconomic Revolution. Den omhandler en rekke endringer i EUs økonomiske og politiske prioriteringer og arbeid de siste årene.
I konklusjonen står det: «A quiet revolution with major consequences for transatlantic relations and international economic affairs has taken place in recent years. Its success still hangs in the balance. But the EU has already proved capable of innovating and reinventing itself in a volatile world.»
Det kan bli vanskeligere og vanskeligere å bli et tredjeland i Europa, når de geopolitiske forholdene tilsier at samarbeid med «vennligsinnede» land blir stadig viktigere.
Et stadig viktigere EU?
Et spørsmål som blir viktig for Norge er: Hvis EU fremover blir stadig viktigere på områder som ikke er dekket av Norges avtaler, hva blir da konsekvensene for Norge?
Norge er et tredjeland. Erfaringene med Brexit og pågående frihandelsavtalediskusjoner mellom Sveits og EU, viser at det kan bli tydeligere forskjeller mellom det å være et EU-land og det å være et tredjeland. Det kan være strategisk viktig for EU å markere et skille mellom EU-land og ikke-EU-land.
Selv om Norge ble beskrevet i NOU’en «Utenfor og innenfor» som det mest integrerte ikke-EU-landet, er det ikke sikkert at Norge fremover vil være annerledeslandet som får velge egne løsninger.
Annerledes utenfor
Norges forhold til EU er ikke bare rosenrødt. Energipolitikk, gass og klima er noen stikkord. Selv om Norge stort sett har funnet løsninger på mange viktige spørsmål sammen med EU, og har over tid fått en del goodwill-baserte løsninger, for eksempel svensk hjelp til COVID-vaksiner, har også krigen i Ukraina og energikrisen i Europa ført til at Norge ikke i alle sammenhenger har like stor goodwill.
Det er ikke sikkert at annerledeslandet har en like god klang hvis vi må stå utenfor gjerdet og se på de andre.
Innlegget er publisert hos Altinget 5.9.2023.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
