Alternativer til et EØS uten Island
Hva våre partnere på Efta-siden i EØS gjør, er av betydning for Norge.
Publisert: 13. januar 2025
Av Per Christiansen, jurist i Civita.
Hjörtur J. Gudmundsson har kommentert mitt innlegg i DN 3. januar om den nye islandske regjerings plan for en folkeavstemning om å søke EU-medlemskap («De forteller oss islendinger at Norge skal bli med i EU»). Han viser til at det ikke er mye som tyder på at Island er på vei inn i EU. Overskriften på innlegget, om at en islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge, var ikke heldig. Av teksten er det likevel klart at en slik avstemning bare kan få konsekvenser for Norge.
Blir Liechtenstein og Norge alene på Efta-siden i EØS, kan EØS ikke videreføres uendret. Jeg spekulerte i mitt innlegg på hvilke alternativer som da kan tenkes. Ingen av dem synes umiddelbart gode.
EØS-avtalen regnes som en vesentlig avtale for Norge. Hva våre partnere på Efta-siden i EØS gjør, er av betydning for Norge. Det er stortingsvalg i år, og det synes da rimelig å peke på muligheten for at EØS-avtalen kan bli truet i neste stortingsperiode.
Islandske velgere får anledning til å stemme, senest i 2027, om Island skal sende en EU-søknad. Fører dette etter hvert til et islandsk EU-medlemskap, er det lett å se at spørsmålet om et norsk EU-medlemskap kommer opp. Situasjonen tilsier vel at refleksjon for neste stortingsperiode kan være nyttig.
Mitt innlegg var ikke en spådom om at islandske velgere vil støtte en EU-søknad, bare om at dette er en mulighet. Skulle velgerne i en folkeavstemning avvise en islandsk EU-søknad, vil EØS-avtalen kunne videreføres – inntil andre hendelser vil kreve endringer i avtalen.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 11.1.2025.
Relatert
Øvre Schlesien – en forløper til EU
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.
Islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge
Demokratiets kommende seier
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?