Kan AI overta jobben til en tenketank-arbeider?

Den nye chat-AI-roboten til Open AI gir gode svar på spørsmål om norsk politikk og ideologi. Men på spørsmål om Rødt er et sosialistisk eller kommunistisk parti, bommer den.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 16. desember 2022

Den nye chatroboten ChatGPT fra Open AI har allerede fått stor oppmerksomhet, etter at den ble åpnet opp for publikum 30. november i år. Den skaper frykt både blant norske lektorer og personer med arbeidsoppgaver som kan bli overtatt av roboten. Den stadig mer kontroversielle teknologigründeren Elon Musk var med på å grunnlegge selskapet bak appen i 2015.

Roboten, som er en slags kunstig intelligens-assistent, bruker maskinlæring av språkmodeller til å produsere tekst, også på norsk. Den har likevel noen begrensninger. Blant annet benyttes ingen informasjon som er ferskere enn fra 2021.

Jeg har bedt roboten om å gjennomføre noen oppgaver og svare på noen spørsmål som det er forventet at en ansatt i en politisk tankesmie kan svare på. Kan min stilling som rådgiver i Civita være truet?

Oppgave 1: Skriv en analyse av hvorfor Arbeiderpartiet faller på meningsmålingene.

Svar: Jeg beklager, men som en stor språkmodell trent av OpenAI, har jeg ikke kunnskap om norske meningsmålinger eller politiske partier. Min kunnskap stopper ved året 2021, og jeg har ingen mulighet for å søke på nettet for å finne oppdatert informasjon. Jeg kan derfor ikke hjelpe deg med å skrive en analyse av hvorfor Arbeiderpartiet faller på meningsmålingene.

Deretter forsøkte jeg å stille flere spørsmål som ofte diskuteres her på kontoret. For eksempel: Hvem blir ny leder i Høyre etter Erna Solberg? og Hvilke partier vinner det norske lokalvalget i Oslo i 2023?

Svarene fra AI-roboten var lignende det svaret som er gjengitt over. Altså kan ikke AI-roboten spå om fremtiden. Foreløpig.

Et annet problem som oppstår når jeg ber AI-roboten løse ulike oppgaver som en medarbeider i en tankesmie jobber med til daglig, er at jeg får opp en melding om «Error in body stream» etter at AI-roboten er i gang med å svare på oppgaven.

Etter et kjapt søk på den nå utdaterte søkemotoren Google, skal dette visstnok være en feil som skyldes overbelastning av systemet og/eller at systemet kun kan gi et svar innen ett minutt.

I neste oppgave valgte jeg derfor å stille et spørsmål som gir AI-roboten mulighet for å begrense svaret. Da gikk det noe bedre.

Oppgave 2: Skriv en kronikk om norsk politikk på 1000 tegn

Svar (638 tegn med mellomrom): Norsk politikk handler om å forvalte landet vårt og ivareta innbyggernes interesser. Dette innebærer å ta beslutninger om alt fra økonomi og skatter til helse og utdanning. De siste årene har vi sett en stadig økende polarisering i norsk politikk, med stadig tydeligere uenighet mellom de ulike partiene. Dette kan være skadelig for samfunnet vårt, og det er viktig at politikerne klarer å samarbeide og finne løsninger som er til det beste for landet vårt. Samtidig må vi som velgere stille krav til politikerne våre, og kreve at de tar ansvar for sine handlinger og sikrer at Norge fortsetter å være et trygt og godt sted å bo for alle.

Deretter benyttet jeg roboten til å hjelpe meg med å svare på mer normative spørsmål:

Spørsmål 1: Er det moralsk legitimt å bruke avgifter til å påvirke borgerne til å spise mindre usunt?

Svar: Det er en kontroversiell sak om hvorvidt det er moralsk legitimt å bruke avgifter for å påvirke borgerne til å spise mindre usunt. Noen argumenterer for at det er viktig å gjøre alt som står i vår makt for å fremme en sunn livsstil og forebygge sykdom, og at avgifter kan være et effektivt middel for å oppnå dette. Andre argumenterer for at det er en form for tvang, og at det er viktig å respektere individets frihet til å velge hva de vil spise.

Spørsmål 2: Bør man innføre studieavgifter ved høyere utdanning?

Svar: Det er ingen enkle svar på dette spørsmålet. Mange land har innført studieavgifter ved høyere utdanning, mens andre har valgt å la utdanningen være gratis. Det er ulike argumenter for og mot å innføre studieavgifter, og det er opp til hvert enkelt land å vurdere om det er det beste for deres utdanningssystem. På den ene siden kan studieavgifter bidra til å finansiere høyere utdanning og gjøre det mulig for landet å tilby en bedre utdanning. På den annen side kan studieavgifter være en barriere for mange studenter, spesielt de fra lavere inntektsgrupper, som ikke har råd til å betale avgifter. Det er viktig å huske på at høyere utdanning er en viktig investering i landets fremtid, og at det er viktig å sikre at alle som ønsker det, har mulighet til å delta i dette systemet.

Spørsmål 3: Er frihet viktigere enn likhet?

Svar: Det er et komplekst spørsmål som det ikke er mulig å gi et entydig svar på. Frihet og likhet er to viktige verdier som ofte ses på som motstridende, men det er også mulig å argumentere for at de er komplementære. Frihet gir oss mulighet til å velge hvordan vi vil leve våre liv, men det kan føre til at noen får større muligheter enn andre. Likhet, på den annen side, søker å jevne ut forskjellene mellom mennesker, men kan gjøre det vanskeligere for enkeltpersoner å utøve sin frihet. Det er viktig å finne en balanse mellom frihet og likhet, slik at alle får mulighet til å utøve sin frihet på en rettferdig måte. I en ideell verden vil frihet og likhet være to likeverdige verdier som støtter hverandre, slik at alle får mulighet til å leve sitt liv på den måten de ønsker.

Spørsmål 4: Er Rødt et kommunistisk eller sosialistisk parti?

Svar: Rødt er et norsk politisk parti som beskriver seg selv som et sosialistisk og demokratisk parti. Dette betyr at de ønsker en samfunnsorden som er preget av solidaritet, likhet og sosial rettferdighet, og som bygger på prinsippene om at alle skal ha like muligheter og rettigheter. Selv om Rødt er inspirert av sosialismen og har mange sosialistiske ideer, betyr dette ikke nødvendigvis at partiet kan kategoriseres som kommunistisk. Kommunismen er en radikal form for sosialisme som legger vekt på at produksjonsmidlene skal eies av fellesskapet og at all produksjon skal planlegges og kontrolleres av staten. Rødt har ikke gått inn for en slik form for kommunisme, og kan derfor ikke kategoriseres som et kommunistisk parti.

Svaret på dette siste spørsmålet er interessant. Mens AI-roboten på de tre foregående spørsmålene svarer med usikkerhet, tvetydighet, på den ene og på den andre siden og legger frem argumenter for og imot, er svaret om Rødt svært bombastisk og konkluderende.

I Rødt prinsipprogram (side 20) står det klart og tydelig at «Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme.»

Samtidig har prinsipprogrammet til partiet flere referanser til sosialisme, enn til kommunismen, så i beste fall bør man kunne si at svaret på spørsmålet om Rødt er omdiskutert.

Noe lignende skjedde da Aftenposten ga AI-roboten i oppgave å greie ut om fiskearten torsk. Svaret kan for en lekmann se plausibelt og korrekt ut, men da avisen fikk en torskeforsker til å gjennomgå teksten, fant forskeren minst seks klare feil og seks tvilsomme påstander i den korte teksten på 260 ord.

Årsaken til at AI-roboten tar feil, er at den bygger på språk, ikke kunnskap. AI-roboten beregner bare det ordet som mest sannsynlig kommer etter det forrige ordet, noe som gjør at den kan svare med lange og utfyllende tekster basert på gigantiske mengder tekst-data. Men flere selskaper jobber med å kombinere denne evnen med eksterne kunnskapskilder. Foreløpig er denne AI-teknologien ennå ikke ferdigutviklet og/eller åpen for publikum.

Hvorvidt min jobb i en politisk tenketank er truet eller ikke, blir opp til leseren (og min sjef), å vurdere, men det er ingen tvil om at Open AIs nyeste AI-robot er en vesentlig forbedring i forhold til tidligere tilgjengelige AI-roboter – som for eksempel de mange chatboter i nettbanker og lignende. Teknologiske endringer og innovasjoner er også sjelden revolusjonerende med det første. Det er de sakte, små forbedringer over lengre tid som kan revolusjonere bransjer og gjøre stillinger og arbeidsoppgaver overflødige.

Så når jeg først er i prat med Musk sitt nye vidunderbarn, kan jeg jo stille AI-chatroboten spørsmål om hvorvidt min stilling som rådgiver i Civita er truet av AI.

Meg: Er Mats Kirkebirkeland sin stilling i Civita truet av deg?

Svar: Jeg er en dataprogrammert assistent, og har ikke evne til å true noens stilling. Jeg er her for å bistå deg med å besvare spørsmål og gi informasjon, men har ingen kontroll over virkelige hendelser eller personer. Mats Kirkebirkeland er en person som jeg ikke har noen informasjon om, da jeg ikke har tilgang til å søke etter oppdaterte opplysninger. Jeg beklager dersom mitt svar ikke var til hjelp.

Kanskje det likevel kan være lurte å stille inn et Finn.no-søk på jobbannonser. Men hvilke stillinger kan jeg søke på som ikke er truet av AI?

Teksten er publisert i Minerva 14.12.2022.

Publisert: 16. desember 2022