Arbeidsliv

ARBEID: Fradrag for tjenester i hjemmet

Debatten om skattefradrag for tjenester i hjemmet har allerede havnet iet blindspor. Partene ser ut til å ha glemt hva dette egentlig handlerom: Flere jobber, regulerte arbeidsforhold, og gevinstene for alleparter ved spesialisering, skriver Anne Siri Koksrud i Dagbladet.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 10. mai 2011

Fradrag for tjenester i hjemmet

Av Anne Siri Koksrud, Civita

Debatten om skattefradrag for tjenester i hjemmet har allerede havnet i et blindspor. Høyre rotet det til med å understreke viktigheten av sølvpuss, noe som selvsagt gav svar som fortjent fra venstresiden og kommentatorene. Partene ser ut til å ha glemt hva dette egentlig handler om: Flere jobber, regulerte arbeidsforhold, og gevinstene for alle parter ved spesialisering.

Det vil alltid være både fordeler og ulemper ved ordninger som denne. Men som en pragmatisk løsning på konkrete utfordringer kan skattefradrag være et nyttig virkemiddel.

Skattefradrag i Sverige

I Sverige har de hatt en ordning med skattefradrag for tjenester i hjemmet i flere år, med svært gode resultater så langt. Dette kan Norge lære av. I 2007 ble skattefradrag for husholdningsarbeid innført i Sverige. Det var i hovedsak tre uttalte formål med fradragene:

·     De skulle øke sysselsettingen og særlig skape jobbmuligheter for de som ofte er utenfor arbeidslivet, som for eksempel lavt utdannede og langtidsledige,

·     de skulle flytte svart arbeid til den regulerte økonomien, og

·     de skulle bedre vilkårene for å kombinere familie- og arbeidsliv både for kvinner og menn

Flere arbeidsplasser

Resultatet i Sverige har blitt økt forbruk av tjenester i hjemmet. Dette har skapt en rekke arbeidsplasser, forsiktig anslått til 24 000. Ordningen har vært en stor fordel for mange ufaglærte og langtidsledige mennesker som nå har fått en inngang til det regulerte arbeidsmarkedet.

Mindre svart arbeid

I en av de få norske beregningene på området, anslo Økokrim at så mye som fem prosent av BNP i Norge unndras beskatning, dersom nivået er noe tilsvarende nivået i Sverige.

Undersøkelser viser at renholds- og snekkertjenester er de tjenestene som hyppigst kjøpes svart, med maler- og elektrikertjenester på de neste plassene.

For å løse problemet er det i Norge innført strengere regler for tjenestekjøp.Kjøper du tjenester for over 10.000 kroner i kontanter, kan du nå bli gjort medansvarlig, hvis selgeren unndrar skatter og avgifter. Man har altså valgt pisk fremfor gulrot. Men hvorfor ikke oppmuntre dem som faktisk følger loven i stedet? Da ville man kanskje også redusere den svært så utbredte aksepten i samfunnet for å kjøpe svarte tjenester og gjøre det mulig for flere lovlydige borgere å skaffe seg praktisk hjelp i hjemmet.

Går i pluss

Når det skapes flere arbeidsplasser, øker skatte- og avgiftsinntektene til staten, og utbetalingen til arbeidsledige synker. I følge det svenske Konjunkturinstitutet ville skattefradragene gå i pluss for staten ved om lag 11 000 nye årsverk. Mye tyder på at dette tallet for lengst er passert.

I tillegg kommer samfunnsfordelen av spesialisering. Kanskje må den profesjonelle renholdsarbeideren holde både kundens og sitt eget hjem rent, men til gjengjeld kan politimannen som får hjelp med husarbeidet, bruke mer tid på å gjøre byen tryggere.

Styrket likestilling

I tillegg styrker det økte forbruket av tjenester i hjemmet den reelle likestillingen. Som forskningen har vist gang på gang: I gjennomsnittsfamilien er det fremdeles kvinner som har hovedansvaret for å holde orden på hus, hjem og barn. En større aksept for hjelp til å håndtere praktiske oppgaver i hjemmet, slik at den ellers knappe fritiden kan brukes til familiesamliv i stedet for dobbeltarbeid vil for mange være en stor lettelse – og en kilde til reell mulighetslikhet i arbeidslivet.

Et godt tiltak

En eventuell innføring av et skattefradrag for tjenester i hjemmet i Norge må tilpasses skattemessige og økonomiske forhold i Norge. Men erfaringene fra Sverige tyder på at et skattefradrag for tjenester i hjemmet er et godt tiltak som skaper nye arbeidsplasser, reduserer svart arbeid og gjør hverdagen enklere for mange mennesker.

Innlegget er publisert i Dagbladet 10. mai 2011. Notatet kronikken er basert på finnes her.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester