Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Innvandring

Au pairer må få vanlige arbeidsvilkår

Både Arbeiderpartiet, Høyre og FrP tar feil. Au pair-ordningen må fjernes, og au pairene må anerkjennes som arbeidsmigranter. Mathilde Fasting i nettavisen Minerva.

Mathilde Fasting

Publisert: 7. februar 2017

SV vil skrote au pair-ordningen etter flere oppslag i media den siste tiden. Høyre og FrP nøler, mens LO kaller ordningen «vestkant-slaveri». Jeg er for en gangs skyld enig med SV i at ordningen ikke fungerer etter hensikten – kulturutveksling med lett husarbeid – men jeg er ikke enig i at ordningen bare kan avskaffes, uten at det kommer noe i stedet. Dessuten synes jeg at ordbruken er for hard fra dem som ønsker å avskaffe ordningen. Alle som har au pairer, er ikke kriminelle eller utnytter andre mennesker. Ordningen er tross alt lovlig.

Ap vil ifølge oppslag i Aftenposten gå inn for å avvikle au pair-ordningen og erstatte den med en ordning med klarere krav til norskundervisning og gjennomføring av et kulturprogram. Forslaget omfavnes av KrF og Venstre, mens Høyre og FrP villige til å vurdere og diskutere forbedringer. De har så langt ment at ordningen fungerer godt, men sier også at de er klar over at det har forekommet misbruk. Jeg tror imidlertid at det er et blindspor å gå for en «forsterket» au pair-ordning, slik Ap foreslår. Dagens au pairer dekker et behov som burde vært dekket av en vanlig arbeidskontrakt.

Arbeid, ikke kulturutveksling

Jeg har selv vært au pair og hadde stor nytte av den kulturutvekslingen og språklæringen au pair-jobben ga meg, men i dag mottar nordmenn nesten 90 prosent av au pairene fra Filippinene. De gjør ikke den samme jobben som jeg gjorde. Jentene kommer for å arbeide, og det er også ønsket fra dem som tar imot dem. Jeg dro for å lære språk, og fikk bo gratis med litt lommepenger, mot å passe barn. Dagens au pairer passer barn, gjør husarbeid og vasker. De er gjerne en kombinasjon av en dagmamma og en hushjelp.

Om familien følger reglene, er dette en femtimers arbeidsdag med gratis kost og losji, og en betaling på rundt 5 000 kroner. Au pairen er skattepliktig både for lønn og kost og losji. De har altså allerede et arbeidsforhold, men de er mer avhengige av arbeidsgiveren sin, fordi de som oftest bor hos vertsfamilien. En vanlig arbeidstaker vil kunne bytte arbeidsplass. Det er langt mer krevende for en au pair.

Selv om det er avdekket flere forhold der au pairer arbeider mye mer enn de skal, er det faktisk slik at for en filippiner, så er en au pair-jobb i Norge en billett til å kunne arbeide mindre og tjene mer, sammenlignet med mange andre land de kan komme til. Men det er galt å late som om vi driver kulturutveksling. Au pairene dekker et behov nordmenn har for hjelp i hjemmet. Derfor ville det vært mye bedre både for oss og for dem om vi så på dem og behandlet dem som arbeidsinnvandrere.

Anerkjenne au pairer som arbeidsmigranter

Dersom au pair-ordningen anerkjennes som arbeidsmigrasjon, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, rimelige boforhold, og bedre arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairene å finne seg ny jobb dersom arbeidsforholdet ikke fungerer.

I Canada har man erstattet au pair-ordningen med et «Working Holiday Visa» som ligner au pair-ordningen, men hvor de har bestemt hvilke land som får tilgang til ordningen. Filippinene er ikke et av dem. Men Canada har også en ordning som kalles «Live-in caregivers». Det ligner mer på en vanlig arbeidskontrakt for arbeid i private hjem som har behov for hjelp, og det gjelder ikke kun barnefamilier.

Man trenger altså ikke å åpne for regulær arbeidsinnvandring, men heller sørge for at det arbeidsbehovet som finnes, dekkes av ordentlige kontrakter med tilhørende betaling. Det betyr at kost og losji kan behandles separat fra arbeidskontrakten, og arbeidskontrakten kan utformes innenfor vanlige norske arbeidstidsbestemmelser.

SV og LO argumenterer «moralsk»

Både SVs Kjersti Bergstø og LOs Peggy Hessen Føllsvik argumenterer svært «moralsk» når det gjelder au pairer. De legger til grunn at alle au pairene utnyttes, og at det ikke er legitimt å ha behov for å få utført en rekke tjenester i hjemmet.

Mange mennesker, også eldre mennesker, har imidlertid et behov for å få hjelp i hverdagen. Løsningen er ikke å fjerne mulighetene til det, men å sørge for at det finnes gode alternativer som sikrer både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Innlegget var publisert i nettavisen Minerva mandag 6. februar 2017.

Publisert: 16. august 2022
Au pair-ordningen Minerva
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arbeid
Henrik Bjørøen

Regjeringens politikk hever terskelen for inkludering

Fleksibiliteten i norsk arbeidsliv strammes inn på bekostning av de mest sårbare.
ØkonomiArbeid og sysselsetting
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Kan AI overta jobben til en tenketank-arbeider?

Den nye chat-AI-roboten til Open AI gir gode svar på spørsmål om norsk politikk og ideologi. Men på spørsmål om Rødt er et sosialistisk eller kommunistisk parti, bommer den.
Arbeid og sysselsetting
arbeid fravær
Lars Kolbeinstveit

Sykelønnsdebatt på høyresiden

Hvis opposisjonen ikke makter å diskutere bedre, risikerer vi at Høyre i posisjon vil måtte fremme ugjennomtenkte kutt.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Kristin Clemet

Dumping og jumping

I Klassekampen for 10. september skriver redaktør Mari Skurdal at «høyresida mener at vi bør bytte ut ordet sosial dumping med sosial jumping, fordi en dårlig jobb bare er et springbrett til en bedre».
InnvandringInnvandring og integrering
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo