Arbeidsmiljøloven må endres
Ila landsfengsels ønske om å få prøve ut en arbeidstidsordning med doble skift er ikke enkeltstående. Derfor er neste skritt å se på AMLs bestemmelser om overtid og gjennomsnittsberegning, slik at det blir enklere og mer hensiktsmessig å organisere arbeidsplasser med behov for skift- og turnusordninger, blogger Mathilde Fasting hos Nettavisen.
Publisert: 16. august 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Ila landsfengsel har fått avslag av LO-Stat på et forslag om å gjennomføre et prøveprosjekt med doble skift, dvs. en arbeidsdag på 14 timer. Kriminalomsorgsdirektoratet, Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (både lokalt og nasjonalt) og ledelsen ved Ila landsfengsel vil alle gjennomføre prøveprosjektet, men siden LO-Stat har vetorett, blir ikke prosjektet igangsatt.
Arbeidsmiljølovens (AML) hovedregel er at arbeidstiden ikke må overstige ni timer i løpet av et døgn eller 40 timer i løpet av syv dager, men fagforeningene kan gjennom avtaler omgå denne regelen. I dag kan de sentrale fagforeningene velge å godkjenne eller forkaste en arbeidstidsavtale som allerede er godkjent av partene lokalt AML §10-12(4). Arbeidsgiversiden og de lokale arbeidstakerorganisasjonene er prisgitt de sentrale fagforeningenes velvilje, og forhandlingsstyrken mellom partene er derfor svært ujevnt fordelt. Fafo-rapportenArbeidstidsordninger som fraviker Arbeidsmiljøloven fra 2010 påpeker at «Lovendringen kan ha forrykket den tidligere balansen på arbeidstidsområdet ved at arbeidstakerorganisasjonene så på seg selv som mer enerådige.»
Leder av LO-Stat, Tone Rønoldtangen, vil av helse- og sikkerhetsmessige årsaker ikke godkjenne arbeidstidsordningene de fengselsansatte ønsker, selv om lederen av Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund er sikker på at de ansatte vil få lavere sykefravær og en bedre arbeidssituasjon. Hvem som har rett, vet vi ikke før ordningen er prøvd ut, men hvem som har rett til å avgjøre om det skal prøves ut, vet vi. Den ene parten kan med loven i hånd stoppe enhver søknad om arbeidstidsplaner som går ut over AMLs hovedbestemmelse.
Spørsmålet som nå diskuteres er hvem som skal godkjenne de lokale ordningene: Arbeidstilsynet, slik de borgerlige partiene ønsker, eller fagforeningene sentralt, slik de rødgrønne ønsker og som er gjeldende lov?
I Civita-notatet Arbeidstidsavtaler i arbeidsmiljøloven er ulike sider ved AML §10-12(4) drøftet og dokumentert. Jeg er enig i notatets konklusjon: Det mest hensiktsmessige svaret vil være ingen av dem. Ved lokal enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller lokal fagforening, burde det ikke være nødvendig med et generelt krav til godkjenning fra en overordnet myndighet. De lokale partene vil i de aller fleste tilfeller ha best oversikt over hvilken arbeidstidsordning som passer på arbeidsplassen, og det er lite trolig at arbeidstakerne på en gitt arbeidsplass velger å gå med på en arbeidstidsordning de ikke selv ønsker.
For å hindre misbruk og løse tvister, kan Arbeidstilsynet ta stilling til arbeidstidsavtaler fremforhandlet lokalt, dersom en av de lokale partene ønsker avtalen vurdert av tilsynet. De sentrale fagforeningene vil sikkert også kunne bistå sine lokale representanter om de skulle trenge det, men det vil være fagforeningene lokalt som har det siste ordet. Arbeidstilsynet bør også få hjemmel til å foreta stikkontroller på arbeidsplassene, for å forsikre seg om at det er reell enighet om arbeidstidsavtalene lokalt.
Ila landsfengsels ønske om å få prøve ut en arbeidstidsordning med doble skift er ikke enkeltstående. Mange arbeidsplasser har behov for organisering av arbeidstiden som går ut over AMLs hovedbestemmelse. Noen av dem får dispensasjon, andre bryter AML, og noen forsøker ikke en gang å søke og sliter med bemanningsproblemer og deltidsproblematikk. Derfor er neste skritt å se på AMLs bestemmelser om overtid og gjennomsnittsberegning, slik at det blir enklere og mer hensiktsmessig å organisere arbeidsplasser med behov for skift- og turnusordninger.
Innlegget er publisert på Fastings blogg hos Nettavisen 15.8.13.