Arbeidsliv

Arbeidstid: Nyanser til Folkestad

Det er viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

Mathilde Fasting

Publisert: 14. januar 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Jeg har skrevet en rapport for Civita om hvordan arbeidstidsavtalene for store yrkesgrupper i offentlig sektor er utformet. Målet med rapporten er å vise hva som er avtalt mellom ulike parter i arbeidslivet, hvordan avtalene virker og hvordan lovgivningen virker inn.

Anders Folkestad antyder at jeg ikke aksepterer at arbeidstid er bygget på lov og avtaler mellom partene i arbeidslivet (Dagbladet 9.1.).

Det gjør jeg selvsagt, men det er også viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte.

Folkestad har rett i at man i store deler av arbeidslivet bygger på tillit mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Men det er ikke vanlig at bruken av arbeidstida er detaljregulert i komplekse avtaler. Det vanlige er at arbeidstidas ramme defineres, og at tilliten er et resultat av god ledelse og arbeidets natur. Enklere arbeidstidsavtaler betyr altså ikke mindre tillit – det kan bety mer.

Folkestad er også opptatt av potensiell detaljstyring fra rektors side, dersom rektor får styringsretten over større deler av lærernes arbeidstid. Men kan det ikke også være helt motsatt? I dag har mange rektorer for liten tid til å lede, fordi de har for mange administrative oppgaver.

Dersom arbeidstidsavtalene blir enklere, kan det frigjøre tid til god ledelse, og god ledelse er viktig, både for et godt arbeidsmiljø og gode skoler.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 14.1.14.

Se også:

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Lars Fr. H. Svendsen

Fri oss fra fritiden

Vi nordmenn har mye fritid. Fryktelig mye fritid.

ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Jan Erik Grindheim

Hvor ble det av nordmannen?

Uten arbeidsinnvandring hadde norsk økonomi antagelig kollapset. Hvor ble det av nordmannen, spør Jan Erik Grindheim.

Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Skjalg Stokke Hougen

På tide å kutte i sykelønnen

Den norske sykelønnsordningen gjør mer skade enn den hjelper, slik den er nå. En ny, borgerlig regjering må gjøre noe med den.

VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Stadig færre ungdommer har sommerjobb. Hvorfor? Hva kan gjøres?

Det er behov for en mer aktiv politikk for å gi flere unge tidlig arbeidserfaring.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Lønnsoppgjørene må bidra til å skaffe arbeidskraft

«Skjulte lønnstillegg» som ekstra ansiennitetstillegg, oppstartsbonus og ansettelse i vikarbyråer brukes for å skaffe folk til helse og omsorg.

Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting