Offentlig eierskap

Nr. 29 2015: En bedre forvaltning av norske vannkraftressurser

Dette notatet har en kritisk gjennomgang av eierskapet til landets kraftsektor. Hvordan forvalter lokale offentlige aktører de enorme verdiene som vannkraften representerer? Kan private aktører og en fjerning av hjemfallsretten forbedre dagens forvaltningsregime?

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 27. november 2015

Dette notatet har en kritisk gjennomgang av eierskapet til landets kraftsektor. Hvordan forvalter lokale offentlige aktører de enorme verdiene som vannkraften representerer? Kan private aktører og en fjerning av hjemfallsretten forbedre dagens forvaltningsregime? 

De norske kraftressursene representerer enorme verdier og er i hovedsak kontrollert av offentlige aktører. Samtidig er kraftforsyning en viktig del av samfunnets infrastruktur og beredskap. De siste årene har offentlig eide kraftselskaper investert milliarder i virksomheter og prosjekter utenfor et kraftselskaps kjernevirksomhet. Man har også avdekket en rekke investerings-skandaler og lovbrudd. Det gjør det aktuelt å problematisere det offentlige eierskapet i kraft-bransjen:

Finnes det et forvaltningsregime for den norske kraftsektoren, som kan forvalte kraft-ressursene bedre enn de blir forvaltet under dagens lovverk, ved å sikre fellesskapets rettmessige andel av verdiene, samtidig som det ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet?

Private aktører er nærmest stengt ute av kraftsektoren som følge av hjemfallsinstituttet. Mye tyder imidlertid på at private aktørers begrensede muligheter til å eie norske kraftressurser må endres. Samfunnets andel av verdiene kan sikres bedre gjennom å endre skatteregimet til kraftsektoren. Andre samfunnshensyn kan også bevares med en liberalisering.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En innvandringspolitikk for det kommende århundret

Norge vil ha knapphet på arbeidskraft i tiden fremover. Kan en ny og bedre innvandringspolitikk endre på dette uten å svekke den norske velferdsstatens bærekraft?

Økonomi og velferdInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Aslak Versto Storsletten

Verdien av helse som personlig ansvar

Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.

Norsk politikkVelferdsstaten

Maria BakkenSusanne Haaland

Hva bidrar til utvikling?

Hvordan kan handel, migrasjon, investeringer og pengeoverføringer bidra til utvikling og vekst? Hva kan Norge gjøre for å redusere fattigdom, utover å bidra med ren bistand?

Bistand og utviklingHandelMigrasjon

Lars Peder Nordbakken

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati

Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.

Økonomisk politikkKlima og miljø

Mathilde Fasting

Nullskatteytere flest er ikke rike

Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.

Skatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Gir nivåvalg i skolen gode resultater?

Nivåinndeling i skolen er omstridt, men forskningen viser i stor grad positive resultater. Dette notatet ser på om nivåinndeling i den norske skolen er et godt pedagogisk verktøy eller ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning