Menneskerettigheter
Kritikk av menneskerettighetene – en innføring i Onora O’Neills rettighetstenkning
Dette notatet belyser til årets vinner av Holbergprisen Onora O’Neills vektige bidrag til hvordan universelle menneskerettigheter kan begrunnes.
Publisert: 9. juni 2017
Rettferdighetsproblematikk går som en rød tråd gjennom store deler av forfatterskapet til årets vinner av Holbergprisen, Onora O’Neill. Dette notatet belyser hennes skepsis til hva hun kaller «menneskerettighetskulturen», men også hennes vektige bidrag til hvordan universelle menneskerettigheter kan begrunnes.
Last ned notatet her:
Relatert
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Valg i Brasil: Hva står på spill?
Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Sportsvasking
En mye omtalt strategi de siste årene er sportsvasking, der stater bruker idrett som et instrument for å dekke over menneskerettighetsbrudd eller andre kritiske forhold. Dette notatet ser nærmere på sportsvasking med fokus på investeringer i internasjonal fotball.
DemokratiMenneskerettigheterTotalitære og autoritære regimer
Tre prinsipielle debatter om Norges valgsystem
Dette notatet ser på de tre prinsipielle debattene rundt valgloven; sperregrensen, valgdistrikter og stemmerettsalder.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Liberalt og anti-liberalt demokrati
Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.
DemokratiLiberalisme