Finn på siden

Ideer

Hvor går Sentral-Europa?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 4. februar 2022

Notat_6_2022_Hvor-gar-Sentral-Europa-1 pdf · 1 MB

Oppsummering

Dette notatet gir et overblikk over den politiske utviklingen etter kommunismen i de fire sentral-europeiske landene Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn.

Alle de fire landene har hatt en kraftig økonomisk vekst som følge av overgangen fra kommunisme til demokrati og medlemskap i EU. På samme tid har vi, i varierende grad, sett mye populisme
og nasjonalisme i disse landene, særlig etter årtusenskiftet.

Videre redegjør notatet for nylige og kommende valg i de fire landene. Med delvis unntak av Ungarn er de sentraleuropeiske landene mer eller mindre demokratiske. Stemmegivning og menings-målinger gir grunn til optimisme for liberale partier.

Til sist drøfter notatet likheter og ulikheter mellom landene og stiller spørsmålet: hvor går Sentral-Europa? Konklusjonen er at selv om nasjonalistiske, populistiske og til dels autoritære krefter har
fått mest oppmerksomhet i nyere tid, finnes det håp for liberale.

Innledning

Sentral-Europa er et begrep som brukes for å beskrive den geografiske regionen mellom Vest- og Øst-Europa. Som alle geografiske begreper har også dette vært omskiftelig gjennom historien, men brukes i dag for å beskrive Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn. I disse fire post-kommunistiske landene er begrepet viktig, også kulturelt, for å markere avstand til Russland i øst og Europa for øvrig i vest.¹ Mange av landenes innbyggere liker derfor dårlig å bli kategorisert som østeuropeere.

Det finnes også et politisk begrep for å beskrive landene. Visegradgruppen er en samarbeids-ordning mellom de fire landenes respektive regjeringer. Gruppen har også vært kjent som V4
etter oppsplittingen av Tsjekkoslovakia i 1993, da tre land ble til fire. Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn har mye politisk historie til felles. De har alle vært del av både Det østerriksk-ungarske keiserrike og Sovjetunionen,² og alle de fire landene frigjorde seg fra kommunismen gjennom fredelige reformer eller revolusjoner.

Tsjekkoslovakia gjennomførte en fredelig omveltning ultimo 1989 – etter Berlinmurens fall 9. november – hvor makt ble overført fra det kommunistiske diktaturet til folket, og Václav Havel ble valgt til president. Omveltningen er kjent som fløyelsrevolusjonen.³ Som følge av Mikhail Gorbatsjovs reformpolitikk i Sovjetunionen fra 1985 forsøkte polske kommunister å gjennomføre reformer for å få landet ut av stadige økonomiske kriser. Da disse ikke fungerte, hadde regimet ikke annet valg enn å tillate Polens første delvis frie valg medio 1989 etter å ha hatt makten siden 1945.⁴ I Ungarn ble det kommunistiske partiet oppløst i 1989 etter stadige reformforsøk gjennom 1980-tallet, og et demokratisk og pluralistisk system ble innført.⁵

De fire sentraleuropeiske landene er alle medlemmer av både NATO og EU. Tsjekkia, Polen og Ungarn ble medlemmer av NATO i 1999 og av EU i 2004. Slovakia ble medlem av både NATO og EU i 2004. Som i verden for øvrig har markedsøkonomien bidratt til økonomisk vekst og personlig frihet i Sentral-Europa. Landene har dessverre i nyere tid, i varierende grad, også vært preget av populisme og nasjonalisme.

Tsjekkia

Siden Tsjekkia ble en selvstendig stat, har makten stort sett byttet hender mellom det liberal-konservative partiet Občanská demokratická strana (ODS) og det sosialdemokratiske partiet Česká strana sociálně demokratická (ČSSD). ODS’ hovedsak var en radikal overgang til markeds-økonomi, og partiets leder og det selvstendige Tsjekkias første statsminister, Václav Klaus, ledet prosessen med prisliberalisering, privatisering, åpning for utenlandsk kapital og overgang til konvertibel valuta. Bruttonasjonalproduktet hadde en betydelig vekst fra 1994 og Tsjekkia ble medlem av OECD som det første av de tidligere kommunistlandene i 1995.⁶ ⁷

Etter valget i 1996 inngikk ODS og ČSSD «opposisjonsavtalen», som innebar at den sosialdemokratiske opposisjonen skulle tolerere en liberalkonservativ regjering, selv om sistnevnte ikke hadde flertall i parlamentet. Dette for å ekskludere både ytre høyre og ytre venstre. Den samme avtalen ble gjort gjeldende da sosialdemokratene oppnådde flest, dog ikke nok, seter i parlamentet ved valget i 1998. «Opposisjons-avtalen» kan ha bidratt til en uheldig utvikling av Tsjekkias politiske kultur,⁸ og kanskje forsterket populismens fremvekst.

I perioden fra 2003 til 2013 var Tsjekkia preget av svake regjeringer utgått av ODS og ČSSD. I 2013 ble Tsjekkias nåværende president Miloš Zeman valgt for første gang. Zeman er kjent som nasjonalist, pro-russisk, euroskeptisk og xenofobisk. Zeman ledet ČSSD fra 1993 til 2001 og var medlem av det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet fra 1968 til 1970.

To år tidligere, i 2011, stiftet forretningsmannen Andrej Babiš det populistiske partiet ANO. Alliansen mellom Zeman og Babiš har siden preget tsjekkisk politikk. Zeman har ved flere anledninger, senest etter valget i 2021, forsøkt å utnevne Babiš som statsminister uten parlamentarisk grunnlag.⁹ Det var det imidlertid ingen tvil om at de liberale og de moderate konservative vant valget i 2021, og Tsjekkia har nå fått en liberal og moderat regjering. Verken sosialdemokratene eller kommunistene er representert i parlamentet lenger.

Valgresultatet i Tsjekkia gir grunn til optimisme for moderate og liberale. Den politiske alliansen SPOLU – bestående av liberalkonservative ODS, liberale TOP09 kristendemokratiske KDU-ČSL – og pirat- og borgermesterkoalisjonen PirStan styrket seg kraftig på bekostning av populister, sosialdemokrater og kommunister.

Slovakia

Ved oppløsningen av Tsjekkoslovakia var dagens Slovakia mindre utviklet enn dagens Tsjekkia og ble spådd en vanskelig fremtid. Slovakia ble medlem av OECD i 2000¹⁰ og særlig etter EU-medlem-skapet i 2004 var den økonomiske veksten betydelig. Per i dag har landet en større vekst i BNP enn EU-gjennomsnittet.¹¹

Siden 2006 har det venstrepopulistiske sosialdemokratiske partiet Smer vært Slovakias største parti. Detregjerte frem til 2020, med et lite unntak for årene 2010–2012. I disse to årene var Smer¹² stadig størst, men tapte regjeringsmakten grunnet sine koalisjonspartneres tilbakegang.

Ved valget i 2020 gikk Smer tilbake til fordel for en annen og mer sentrumsorientert populistisk allianse bestående av «anti-korrupsjons»-bevegelsen OL’aNO (direkte oversatt: Ordinære men-nesker og selvstendige personligheter), kristendemokratiske NOVA, kristen-konservative KÚ og liberalkonservative Zmena zdola, DÚ.¹³ Med mindre noe dramatisk skulle skje i slovakisk politikk, ser valget ut til å stå mellom venstre- og høyrepopulisme med varierende innslag av andre partier.

Polen

Polens første og delvis demokratiske valg i 1989 ble et nederlag for kommunistpartiet. Utviklingen etter valget ledet sågar til kommunist-partiets oppløsning i begynnelsen av 1990. Fagforeningen og valgalliansen Solidarność, ledet av Lech Wałęsa, initierte overgangen til markedsøkonomi og demokrati, som ble videreført av påfølgende regjeringer.

Den økonomiske veksten som fulgte som konsekvens av markedsøkonomien gjennom 1990-tallet gjorde Polen til et forbilde for andre stagnerende sosialistiske planøkonomier som ønsket forandring. Polen ble medlem av OECD i 2006.¹⁴ Selv om Polens økonomiske utvikling etter kommunismen har vært en suksesshistorie, har den ikke vært helt uten voksesmerter. I perioder har fravær av subsidier og arbeidsløshet rammet deler av befolkningen.¹⁵

Siden 2005 har det nasjonalkonservative Prawo i Sprawiedliwość (PiS) preget polsk politikk. Partiet har kombinert økt statlig styring av økonomien, økte sosiale ytelser og inngripende nasjonalistisk og konservativ katolsk moralpolitikk. Makten har stort sett byttet hender mellom liberalkonservative og kristendemokratiske Platforma Obywatelska (PO)(Borgerplattformen) og PiS, både når det gjelder president- og statsministerembetet.

Inngripende og stadig mer drakonisk moralpolitikk er dessverre stadig mer fremtredende i Polen, både overfor landets lhbt-befolkning og kvinner som ønsker eller må gjennomføre abort. Slik diskriminering av individuelle friheter harmonerer dårlig med vilkårene for å motta økonomisk støtte fra EU, og gir, sammen med tiltagende politisering av domstolene, grobunn for konflikten mellom det polske regimet og EU.

Ved valget i 2019 ble PiS noe svekket, mens POs valgallianse ble noe styrket. Målinger på nåværende tidspunkt gir håp for en ytterligere nedgang for PiS frem mot Polens neste parlamentsvalg i 2023.¹⁶

Ungarn

Ungarn fikk en dårligere start ved frigjøringen fra kommunismen enn sine naboland. Mens moderate sosialdemokratiske eller liberal-konservative krefter styrte overgangen til demokrati i de øvrige sentraleuropeiske landene, var det det nasjonalkonservative Magyar Demokrata Fórum som vant det første frie valget i Ungarn i 1990.¹⁷ Dette kan ha bidratt til større grobunn for nasjonalkonservatisme i Ungarn enn i de øvrige sentraleuropeiske landene. Partiet falt ut av nasjonalforsamlingen i 2010.

Som første post-kommunistiske land ble Ungarn medlem av Europa-rådet i 1990, og siden av OECD i 1996, før Polen og Slovakia, men etter Tsjekkia.¹⁸ I nyere tid har Ungarn tatt en autoritær vending og er det eneste EU-landet som kategoriseres som kun «Partly Free» av tankesmien Freedom House.¹⁹

Viktor Orbáns nasjonalkonservative parti Fidesz ble dannet i 1988 og ble blant de dominerende politiske partiene fra slutten av 1990-tallet. Fidesz har hatt absolutt flertall i parlamentet siden 2010. Dette skyldes ikke at partiet har mer enn 50 prosent av stemmene bak seg, men at valgdistrikter stadig endres gjennom såkalt «gerrymandering» for å begunstige Fidesz. Eksempelvis fikk Fidesz og Orbán 49,3 prosent oppslutning ved valget i 2018, men har 133 av 199 seter i parlamentet.²⁰

Fidesz er et politisk parti med flere motstridende elementer. Vi kan se elementer av konservativ og nasjonalistisk moralpolitikk, uten at denne er like inngripende og drakonisk som i partiet PiS i Polen. På samme tid hadde Fidesz et markedsliberalt element på slutten av 1980-tallet som nok har bidratt til deler av partiets politikk, som eksempelvis flat skatt på 16 prosent eller skattelette til barnefamilier. Samtidig har Fidesz og Orban nasjonalisert private forsikringsselskaper og innført monopol på tobakk.²¹

Orbán er en autoritær politisk leder og har blitt anklaget for å ha diktatoriske trekk, blant annet gjennom politisering av institusjoner, statlig kontroll over media og ideologisk kontroll over lavere og høyere utdanning.²² Frem mot valget i Ungarn 3. april 2022 har opposisjonen – fra grønne og liberale til sosialdemokrater og moderate konservative – samlet seg om en felles motkandidat til Viktor Orbán: Peter Marki-Zay; en partiløs høyreorientert kristen. Aftenpostens Frank Rossavik kaller Marki-Zay «en annerledes utfordring for Orban».²³ Koalisjonen er imidlertid retningsløs, uten et politisk program å vise til og inkluderer nasjonalkonservative Jobbik. Jobbik har i senere år påstått å ha moderert seg, men hvorvidt dette er reelt, betviles av blant andre tankesmien Freedom House.²⁴

Hvor går Sentral-Europa?

Med valg i Tsjekkia i 2021, Ungarn i 2022 og Polen i 2023 kan det være håp om at populismen i Sentral-Europa står for fall. Liberale krefter kan og bør vinne frem. Selv om nasjonalistiske, populistiske og dels autoritære krefter har fått mest oppmerksomhet i nyere tid, finnes det håp for liberale og moderate høyrepartier.

I Tsjekkia vant liberale og moderate høyrepartier frem ved valget i 2021, og det regjerende populistpartiet mistet makten. Det viser at populister kan nedkjempes i valg. I denne sammenheng må det nevnes at den tidligere tsjekkiske statsminister Andrej Babiš populistparti ANO ikke er nasjonalkonservativt, slik som Fidesz i Ungarn eller partiet for lov og rettferdighet (PiS) i Polen.

PiS-regimet i Polen kan også stå for fall, dersom nåværende tendenser på målingene styrkes. Selv om PiS-koalisjonen vant valget i 2019 svekket selve partiet seg sammenlignet med valget i 2015, og kan svekkes ytterligere til fordel for det moderate partiet Borgerplattformens liberalkonservative og kristendemokratiske koalisjon. Dersom PiS faller minst like mye som ved forrige valg, og den moderate koalisjonen øker tilsvarende, er blokkene jevnstore.

Det er også en sjanse for at den samlede opposisjonen i Ungarn kan vinne frem mot Orbán i år. Kun fire prosent skiller den samlede opposisjonen og Fidesz når det kommer til oppslutning på meningsmålingene.

Det er likevel slik at Fidesz kan vinne flest mandater gjennom såkalt «gerrymandering» –det vil si tegning av valgdistriktene med egen fordel in mente – selv om de får godt under 50 prosent av stemmene. Opposisjonen er dessuten på ingen måte entydig liberal, men det kan være et skritt i riktig retning, dersom de vinner valget.

Slovakia er noe litt annet. Her står valget mellom en helt egen type moderate høyrepopulister – partiet som direkte oversatt altså heter «Vanlige mennesker og selvstendige personligheter» – og sosial-demokratiske venstrepopulister.

Men også eksterne anliggender vil prege landene i Sentral-Europa i nærmeste fremtid.

Stadig flere unge i og utenfor Polen reagerer på PiS’ drakoniske moralpolitikk mot kvinner og mot lhbt-personer. Også den katastrofale håndteringen av migrantkrisen høsten 2021 viser polske myndigheters manglende vilje til å ivareta både egne og andre lands innbyggeres grunnleggende friheter.

Både Polen og Ungarn er under press fra EU, og har vært det lenge. Lite tyder på at presset vil avta, snarere tvert imot. Alle de sentral-europeiske landene er netto mottakere av EU-støtte.

Også Norge har inntil nylig bidratt med milliarder i økonomisk støtte til Ungarn gjennom EØS-midlene. Men fordi Ungarn nekter for at en brøkdel av beløpet skal komme organisasjoner i sivilsamfunnet til gode, har støtten nå blitt stoppet.

EUs «ruleoflaw»-prosess mot Polen og Ungarn bygger først og fremst på unionens forsvar for demokratiske frihetsverdier. Et lands medlemskap i EU forutsetter for eksempel at landet er en rettsstat, har frie medier og verner om minoriteter. Dersom EU iverksetter ruleoflaw-prosessen, vil det innebære at Polen og Ungarn mister betydelig økonomisk støtte fra EU, i en helt annen størrelsesorden enn de norske EØS-milliardene, dersom landene ikke retter seg etter unionens frihetsverdier.

Samtidig som Polen og Ungarn krangler med sine europeiske naboer, risikerer deres naboland, Ukraina, en russisk invasjon. Akkurat som i Baltikum er russernes nærvær et viktig tema i de sentraleuropeiske landene. Landene i Sentral-Europa ligger både geografisk og kulturelt mellom Russland og Østen og Europa og Vesten. Dersom konflikten med EU ikke kan løses, vil Sentral-Europas populister og nasjonalister søke mot øst?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem. De har best forutsetninger for å bekjempe autoritære trekk, og for å rette sine lands utvikling tilbake i retning felleseuropeiske frihetsverdier.

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita er uavhengig av politiske partier, interesse-organisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemelding, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected].

PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:

Notat_6_2022_Hvor-gar-Sentral-Europa-1 pdf · 1 MB

Litteraturliste

Aráto, A. (2021, 10. mai). Hungary is becoming a semi-dictatorship as the EU Watches idly. Euronews. Hentet fra: https://www.euronews.com/2021/05/10/hungary-is-becoming-a-semi-dictatorship-as-the-eu-watches-idly-view
Brekke, I. (2021, 23. juli). Ungarn mister 2,3 milliarder norske kroner. Hvem får svi? Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/verden/nyhetsanalyse/i/M1v07K/ungarn-mister-23-milliarder-norske-kroner-hvem-faar-svi
Csaky, Z. (2016, 4. oktober). The Far-Right Hungarian Party Jobbik Is Moderating. Is That a Good Thing? Hentet fra: https://freedomhouse.org/article/far-right-hungarian-party-jobbik-moderating-good-thing
Freedom House. (2021). Hungary. Hentet fra: https://freedomhouse.org/country/hungary
Gammelgaard, K. (2021, 28. oktober). Fløyelsrevolusjonen. Hentet fra: https://snl.no/Fløyelsrevolusjonen
Holm-Hansen, J. (2021, 29. januar). Slovakias sosialdemokratiske parti. Hentet fra: https://snl.no/Smer_-_Slovakias_sosialdemokratiske_parti
Knudsen, O. (2021, 15. november). Visegradgruppen. Hentet fra: https://snl.no/Visegradgruppen
Lurås G., Hom-Hansen, J. & Gammelgaard, K. (2022, 6. januar). Tsjekkias samtidshistorie. Hentet fra: https://snl.no/Tsjekkias_samtidshistorie
OECD. (2021). Czech Republic Economic Snapshot. Hentet fra: https://www.oecd.org/economy/czech-republic-economic-snapshot/
OECD. (2021). Hungary Economic Snapshot. Hentet fra: https://www.oecd.org/economy/hungary-economic-snapshot/
OECD. (2021). Poland Economic Snapshot. Hentet fra: https://www.oecd.org/economy/poland-economic-snapshot/
OECD. (2022). Slovak Republic Economic Snapshot. Hentet fra: https://www.oecd.org/economy/slovak-republic-economic-snapshot/
Lundbo, S. (2021, 17. juni). Polens historie etter 1989. Hentet fra: https://snl.no/Polens_historie_etter_1989
Politico. (2021). Slovakia – National parliament voting intention. Hentet fra: https://www.politico.eu/europe-poll-of-polls/slovakia/
Politico. (2022). Poland – National parliament voting intention. Hentet fra: https://www.politico.eu/europe-poll-of-polls/poland/
Politico. (2022). Hungary – National parliament voting intention. Hentet fra: https://www.politico.eu/europe-poll-of-polls/hungary/
Politico. (2021). Czech Republic – National parliament voting intention. Hentet fra: https://www.politico.eu/europe-poll-of-polls/czech-republic/
Rossavik, F. (2022, 19. januar). Motkandidaten ligner litt for mye. Viktor Orban må finne på nye triks. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Kz1OPM/motkandidaten-ligner-litt-for-mye-viktor-orban-maa-finne-paa-nye-triks
Seim, J. & Lundbo, S. (2020, 14. juli). Polens historie: https://snl.no/Polens_historie
Seim, J. & Lurås, G. (2018, 4. oktober). Slovakias samtidshistorie. Hentet fra: https://snl.no/Slovakias_samtidshistorie
Sulyok, V. (2019, 15. april). Ungarns historie. Hentet fra: https://snl.no/Ungarns_historie
Sulyok, V. (2019, 14. januar). Ungarns samtidshistorie. Hentet fra: https://snl.no/Ungarns_samtidshistorie
Tøllefsen, T. (2019, 14. juni). Sentral-Europa. Hentet fra: https://snl.no/Sentral-Europa