Offentlig eierskap

Et mindre og bedre statlig eierskap

Dette notatet diskuterer noen generelle fordeler ved statlig nedsalg, og gir eksempler på bedrifter der endret eierstruktur kan være gunstig for både samfunnet og selskapene selv.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 11. september 2019

Det statlige eierskapet har blitt mindre og bedre de siste tiårene – både borgerlige og rødgrønne regjeringer har stått for betydelige nedsalg og forbedret eierskap.

Men det offentlige eierskapet i kommersielt orienterte selskaper er fremdeles meget omfattende i Norge.

Et sentralt moment bak redusert offentlig eierskap er at det minsker de potensielle farene som et så omfattende statlig eierskap gir.

Dette notatet diskuterer noen generelle fordeler ved statlig nedsalg, og gir eksempler på bedrifter der endret eierstruktur kan være gunstig for både samfunnet og selskapene selv.

Last ned og les notatet her: 

mer om statlig eierskap

Villeman Vinje

Nr.6 2014: Statlig nedsalg

Den norske stat er landets suverent største eier av kommersielt orienterte virksomheter og bedrifter. Dette notatet viser ulike metoder som til sammen kan legge til rette for et betydelig nedsalg i de statlige og delstatlige selskapene. Et slikt nedsalg vil blant annet kunne bidra til inntekter til staten, økt økonomisk effektivitet, redusert fare for interessekonflikter, maktspredning og konkurranse.

Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Venstresidens misvisende historiefortelling

Politikere og andre med tilhørighet på norsk venstreside viser ofte til etableringen av Statoil og statens engasjement i petroleumsindustrien som et argument for at nye statlige selskaper er en fornuftig strategi for fremtiden. Dette notatet sikter mot å vise hvorfor dette er en misvisende sammenligning.

Offentlig eierskapInnovasjon og entreprenørskapDen nordiske modellenNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Norske eiere

Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.

Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En innvandringspolitikk for det kommende århundret

Norge vil ha knapphet på arbeidskraft i tiden fremover. Kan en ny og bedre innvandringspolitikk endre på dette uten å svekke den norske velferdsstatens bærekraft?

Økonomi og velferdInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Aslak Versto Storsletten

Verdien av helse som personlig ansvar

Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.

Norsk politikkVelferdsstaten

Maria BakkenSusanne Haaland

Hva bidrar til utvikling?

Hvordan kan handel, migrasjon, investeringer og pengeoverføringer bidra til utvikling og vekst? Hva kan Norge gjøre for å redusere fattigdom, utover å bidra med ren bistand?

Bistand og utviklingHandelMigrasjon

Lars Peder Nordbakken

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati

Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.

Økonomisk politikkKlima og miljø

Mathilde Fasting

Nullskatteytere flest er ikke rike

Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.

Skatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Gir nivåvalg i skolen gode resultater?

Nivåinndeling i skolen er omstridt, men forskningen viser i stor grad positive resultater. Dette notatet ser på om nivåinndeling i den norske skolen er et godt pedagogisk verktøy eller ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning