En god forklaring er ingen god unnskyldning
Når noen truer med vold, er det andre verdier som står på spill: Ytringsfrihet kan ikke ofres på grunn av frykten for hevnaksjoner, skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
Publisert: 30. november 2019
I en interessant kommentar i Vårt Land 25. november skriver Erling Rimehaug at «å brenne Koranen er ikke det samme som å brenne Bibelen.» Kommentaren er interessant fordi den gir innsikt i hvordan mange muslimer ser på Koranen. Den er «bokstavelig talt Guds ord», skriver Rimehaug. Selve teksten er hellig og den kan derfor egentlig ikke oversettes, fordi enhver oversettelse er en tolkning. Dette står ifølge Rimehaug i en motsetning til Bibelen, som er en samling bøker. Riktignok finnes det også mer fundamentalistiske tolkninger av Bibelen blant noen kristne.
Forsvar av ytringsfrihet
Rimehaugs forklaringer er interessante og kan nok virke opplysende for relativt sekulære nordmenn som ikke alltid har så god innsikt i religion. Det er ikke vanskelig å være enig i at brenning av Koranen er tanketom islamkritikk. Rimehaug mener det «kun er et forsøk på å provosere fram motstand.» Jeg er ikke så sikker på om Rimehaug har rett. Kanskje motivet er å vise at vi som er moderate, og er tilhengere av det liberale demokratiet, ikke er villige til å forsvare ytringsfriheten hvis noen truer eller svarer med vold?
I den norske offentligheten er det jo på mange måter det som skjer på myndighetsnivå. Fra politisk hold er det typisk Christian Tybring-Gjedde fra den nasjonalkonservative delen av Fremskrittspartiet som protesterer. Fra kristne miljøer er det mer kristenkonservative og islamkritiske stemmer som Vebjørn Selbekk som protesterer. Fra akademisk hold kommer det også heldigvis klartenkte og liberale protester – for eksempel fra Anine Kierulf eller Einar Øverenget. Posisjonene som tas, er på mange måter ikke spesielt overraskende.
Monopol på kulturarven
Kristenpopulisme og polariseringen er noe venstreliberale kristne i dag frykter. Men som Øyvind Håbrekke og Hermund Håland i Skaperkraft er inne på i en kronikk i Aftenposten 11. november, bør ikke populister få monopol på hva det vil si å verne om den kristne kulturarv. Moderate og liberale stemmer bør tydelig stå opp for de verdiene, som er så viktige for både religionsfriheten og demokratiet – ikke bare i møte med kristen høyrepopulisme, men også i møte med radikal islam. Stå opp for de verdiene som nettopp har brakt kirken og samfunnet for øvrig i retning av mer åpenhet og toleranse, som har gitt oss alt fra kvinnelige prester til aksept for homofile i kristen-Norge.
Dette skjer også blant muslimer. I en kronikk på NRK Ytring skriver Yasir Fawsi at «De som gikk til angrep på SIAN-demonstrasjonen, oppførte seg alt annet enn muslimsk/fredelig.»
Frykten for vold
Moderne samfunn bør ivareta religionsfrihet, men ulike gruppers syn på verdien av hellige tekster kan ikke hindre felles lover. Tolket i beste mening er det også Rimehaugs mening når han spør om ikke muslimer også kunne tenke «at mennesker er helligere enn bøker?» For det er nettopp det vi må kunne forvente av alle troende i et samfunn – uten unntak.
Vi har lov til å protestere og si i mot når andre kritiserer, karikerer eller snakker nedsettende om våre ideer eller vår tro, men å antyde at for noen kan ytringer virke så provoserende at vold må forstås, eller at noen fortjener særrettigheter, er ingen farbar vei. Det kan snarere lede oss inn i ytterligere polarisering og mer konflikt. Det er viktig å slå ned på all form for stigmatisering av religiøse grupper. SIAN – Stopp Islamiseringen av Norge, som denne saken omhandler spesielt, fortjener av prinsipielle grunner – og av integreringshensyn – kritikk. Men når noen truer med vold, er det andre verdier som står på spill: Ytringsfrihet kan ikke ofres på grunn av frykten for hevnaksjoner.
Innlegget var publisert i Vårt Land 28. november 2019.