Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Soft denial – sluttord til Næss

Publisert: 18.04.2015
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Ragnar Næss (16. april) fortsetter sin kamp mot å bruke betegnelsen folkemord om den tyrkiske utryddelsespolitikken under første verdenskrig. Men han pakker den pent inn, det skal han ha.

Etter å ha blitt avslørt for å komme med rene usannheter om William Schabas, forstetter Næss å mistolke den samme for egen vinning, uten å berøre essensen i det Schabas selv svarte. Det er en velkjent strategi.

Vi får ta det på nytt: Ingen vil trekke Tyrkia for folkeretten i dag. Det er ikke en aktuell problemstilling. Det er hundre år siden folkemordet skjedde, og de skyldige ligger under torva for lengst. Dette vet Næss utmerket godt.

Derfor er det selvsagt ingen motsetning mellom å definere massakrene i 1915 som folkemord og det faktum at det ikke er en sak for folkeretten. Schabas og andre folkerettsjurister har derimot aldri hevdet at det armenske folkemordet ikke kan bevises i juridisk forstand.

Faktum er det diametralt motsatte og Næss har nå blitt forklart dette en håndfull ganger (også fra Schabas selv): Holocaust, og folkemordene i Rwanda og osmanriket regnes i fagmiljøene som de tre historiske massedrapene som faller inn under den absolutt strengeste definisjonen av folkemord i henhold til folkemordskonvensjonen. Bevisene er altså overveldende. Hadde gjerningsmennene fra Konstantinopel vært i live i dag ville det ført til en knusende folkemordsdom i menneskerettighetsdomstolen.

Næss mener programmatisk at «folkemordstesen» overspilles. I folkemordsforskningen beskrives Næss posisjon som «soft denial». Den er ikke like hissig og faktafornektende som den offisielle tyrkiske versjonen, men er grunnleggende sett spunnet rundt den samme ønskede konklusjonen: Drapene på armenerne var resultatet av krigseskalering, ikke folkemord. I krig skjer dessverre ofte krigsforbrytelser på alle sider. Dette burde Tyrkia erkjenne, mener han. Men det har Tyrkia allerede gjort. En slik erkjennelse kan Tyrkia utmerket leve med, så lenge de samtidig kan erklære at alle var ofre under den store verdenskrigen.

Det er sant å si en helt annen versjon av sannheten enn det faktum at armenere og andre minoriteter ble systematisk utryddet fra det østlige Anatolia. Næss vet at armenerne aldri vil kunne slå seg til ro med at Tyrkia ikke erkjenner den forbrytelsen de faktisk har et historisk ansvar for å innrømme. Forskningsmiljøene vil selvsagt heller aldri kunne akseptere at folkemordsbegrepet blir gjenstand for politisk forhandlingskort. Et folkemord slutter ikke å være et folkemord fordi noen føler seg støtt av begrepsbruken.

Med dette anser jeg debatten med Næss som avsluttet fra min side.

Innlegget er trykket i Klassekampen 18.4.15. Se også:

Civita-notat nr. 6 2015: Folkemordet på armenerne

Av Bård Larsen, historiker i Civita

Folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket skjedde for hundre år siden, men er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. Årsaken er ikke faglig uenighet om hva som skjedde i 1915, men at Tyrkia gjennom flere tiår har truet sine allierte til å forholde seg tause om folkemordet.

Massakrene på armenerne er det eneste folkemord i historien hvor overgriperne ikke har erkjent sitt faktiske ansvar. Den tyrkiske minnekulturen er taushetsbelagt og det kan være straffbart å benytte folkemordsbegrepet i den tyrkiske offentligheten.

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi.

I notatet drøftes også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen. Benektelsen bidrar direkte og indirekte til å forsterke den autoritære tradisjonen i tyrkisk politikk og samfunnet generelt.

Om folkemord kan det sies at det kan oppleves i to faser: Den fysiske utslettelsen, og deretter fullbyrdelse gjennom fornektelse. Slik kan man omtale folkemordet på armenerne som det mest vellykkede folkemord i historien. Derfor er det viktig at det offisielle Norge anerkjenner folkemordet.

Last ned notatet her: Civita-notat_06_2015

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Erdogans 
reaksjonære 
nasjonalisme

    17. juni 2016

    «Dagens offisielle retorikk i Tyrkia er mer angstbitersk og fiendtlig enn på svært lenge. Det spøker for forbrødringen mellom Tyrkia og Vesten,» skriver Bård Larsen i Vårt Land.

    Les mer »
  • Folkemordet på armenerne

    15. april 2015

    Forbundsdagen i Tyskland har noe overraskende slått fast at massakrene på armenere i Tyrkia mellom 1915 og 1923 var folkemord. Les Bård Larsens notat om folkemordet på armenerne. I notatet kan du også lese om hvorfor dette har blitt til et storpolitisk spørsmål.

    Les mer »
  • Armenia: Begrepstriksing og kildebruk

    14. april 2015

    «Næss har brukt årevis på mer eller mindre å hvitvaske det tyrkisk-osmanske ansvaret for den største forbrytelsen en statsmakt kan gjøre seg skyldig i. Det fremstår som ganske uforståelig,» skriver Bård Larsen i Klassekampen.

    Les mer »
  • Ingen forsoning uten innrømmelser

    19. mars 2015

    «Regjeringen vil ikke anerkjenne massakrene av mer enn en million armenere, assyrere og kaldeere under den første verdenskrig som folkemord. Statssekretæren i UD er på sviktende grunn når han uttaler seg i denne saken», skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Det hjelpeløse diplomati

    26. januar 2015

    «Selv om folkemordet skjedde for hundre år siden er det fremdeles gjenstand for potent storpolitikk. Årsaken er selvsagt at Tyrkia aldri har tatt på seg ansvaret. Oppmerksomheten blir ikke mindre i år, og det spørs om ikke Tyrkia stiller sterkt i kampen om en imaginær pris for hjelpeløst diplomati,» skriver Bård Larsen hos Minerva.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »