Likestilling og feminisme

8. mars: Hvor blir det av mennene?

Vi er stolte av at Norge er et av verdens mest likestilte land, men skal likestilling fremdeles være relevant fremover, kan ikke likestilling fortsette å være en «kvinnegreie», skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 10. mars 2018

Gratulerer med dagen! I dag feirer kvinner kvinnedagen 8. mars, men hva gjør mennene?

I flere år har jeg fulgt debatter om likestilling og om familiepolitikk. Jeg har blant annet skrevet om foreldrepermisjonsordninger, kvotering til ASA-styrer, sittet i Barnefamilieutvalget og deltatt i mange debatter om likestilling. Det er særlig en ting som er slående: Menn er fraværende.

De sitter som oftest ikke i paneler, og gjør de det, er de «kvotert» inn. De skriver sjelden innlegg om likestilling, og de deltar lite i forskning om likestilling. Det har hittil ikke vært et eneste likestillingsombud som har vært mann. Siden Barne- og likestillingsdepartementet ble opprettet som Familie- og forbrukerdepartementet i 1990, er det kun to menn som har hatt ansvaret, Matz Sandman og Audun Lysbakken. Til sammen har 13 kvinner hatt det samme vervet. Da den sittende barne- og likestillingsministeren, Linda Hofstad Helleland, nylig inviterte til innspillsmøte om #metoo, var salen overveiende fylt av kvinner. De kom med sine innspill om kvinner til kvinner. #metoo angår i aller høyeste grad også menn. #metoo-høringen er ikke enestående. Kvinner snakker til andre kvinner om likestillingstemaer.

Jeg har i forbindelse med årets 8. mars fått invitasjoner til flere debatter om likestilling, #metoo og kvinnespørsmål. Ett av møtene skal jeg være med på. Da vi diskuterte invitasjonen og vinklingen til møtet, var det klart at dette handlet om mer enn likestilling og kvinner. I invitasjonsteksten var det mye om økonomi, næringsliv og verdiskaping, typisk «mannlige» temaer, men foreløpig opptelling av påmeldte viste først én mann og 50 kvinner. Litt senere var prosentandelen mannlige påmeldte ni prosent. Nesten unntaksvis var det i dette møtet faktisk både menn og kvinner i panelet. Man kan spørre seg om årsakene til kvinnedominansen var datoen 8. mars eller om det på en eller annen måte traff menn dårlig.

8. mars signaliserer kvinner, og bare det kan være nok til at menn ikke melder seg på. Likevel viser en liten gjennomgang av forskjellige debatter og møter om likestillingsrelaterte temaer som ikke er rundt kvinnedagen, at jeg har rett i mine observasjoner om svak mannlig deltakelse. Menn som deltar på slike møter, utgjør sjelden mer enn 10 til 15 prosent, noen ganger godt under fem prosent. Det bør få møtearrangører og forskere til å tenke over hvordan de kan involvere menn.

Skal dette endres, må menn bry seg. De må delta i debattene med sine stemmer og innspill. De må ha meninger om foreldrepermisjon, om #metoo, om hvorfor det er få kvinnelige toppledere, om det er riktig å ha kvotering, hva som er årsakene til at vi har et svært kjønnsdelt arbeidsliv i Norge, hvorfor gutter gjør det svakere på skolen og hvorfor gutter oftere faller utenfor. Dette er temaer som angår menn like mye som kvinner.

Det er 40 år siden Eva Kolstad ble vårt første likestillingsombud. Vi er stolte av at Norge er et av verdens mest likestilte land, men skal likestilling fremdeles være relevant fremover, kan ikke likestilling fortsette å være en «kvinnegreie».

Artikkelen er publisert i VG 8.3.18.