Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Kina, Norge, Kina-strategi, forhold til Kina, kinesisk flagg, norsk flagg.
Foto: iStockphoto.com
Politikk og samfunn

Hva er Norges relasjon til Kina?

Med Kina og en verden i endring risikerer Norge å havne i skvis.

Solveig Hillestad

Publisert: 24. februar 2025

2024 endte dramatisk for det amerikanske finansdepartementet. Kinesiske hackere skal ha kommet seg inn i departementets systemer og fikk tilgang til uklassifiserte dokumenter og informasjon om ansatte. Dette er bare det siste i en lang rekke sikkerhetsbrudd i USA som kineserne har fått skylden for. 

For et års tid siden ble det plassert en ondsinnet programvare, laget for å hente ut sensitiv informasjon, på en datamaskin tilhørende et norsk fartøy. Gjennom våren ble lignende programvarer plassert ved hjelp av USB-pinner på andre fartøy flere steder i Europa.

Også her fikk kineserne skylden. Flere eksperter pekte på hackergruppen Mustang Panda, en gruppe som retter seg mot utenlandske myndigheter. 

Hva disse episodene medførte av reelle trusler mot Vesten eller oss som bor her, er vanskelig å si. Det bør uansett være tydelig at Kina ikke er vår venn. Venner hacker ikke hverandre. 

Da er det kanskje ikke så rart at regjeringen til slutt satte ned foten for kinesiske selskaper som ønsket å etablere seg i Kirkenes. Derfra hadde de fått den nordlige sjøveien, “snarveien” gjennom Arktis, rett i nabolaget. Havnesjefen har tilsynelatende stilt seg positiv til dette – mye av arbeidskraften i Kirkenes har vært basert på relasjonen til Russland. Etter invasjonen av Ukraina forsvant behovet for mye av denne kompetansen over natten. Jeg skjønner godt at havnesjefen derfor er positiv til kinesere i Kirkenes, da det kan bety nødvendige investeringer for lokalsamfunnet. Som havnesjefen sa til NRK i april, er det å skape trygghet og sikkerhet regjeringens jobb. De lokale myndighetene sin jobb er å skape liv i sitt lokalsamfunn. 

Det fikk de altså ikke lov til. I tolvte time satte regjeringen ned foten og stoppet shippingselskapet Cosco fra å få tilgang til havnen. Det er første gang regjeringen har gjort det for en havn. Forhåpentligvis vil varselet fra regjeringen bety at Sør-Varanger, og andre kommuner som vil stå i en lignende posisjon i fremtiden vil få bedre retningslinjer og hjelp fra styresmaktene. 

Men det er ikke så rart om Sør-Varanger føler seg litt snurt. For bare et par ukers tid før regjeringen sa nei til kinesere i Kirkenes, besøkte Støre Kina og Xi Jinping. Der holdt ikke Støre tilbake på rosen – han hyllet Kinas utvikling, og for å ha løftet “hundrevis av millioner ut av ut av fattigdom, en utvikling ingen andre land har sett”. Vurdert ut fra Støres besøk til Kina i september, kan det virke som at kineserne ikke er så skumle likevel. 

Det er dette som preger Norges relasjon til Kina. Noen ganger er vi venner med dem, noen ganger kan vi ikke ha noe med dem å gjøre. Det er grobunn for et kleint forhold. Det er ikke bare Sør-Varanger som blir usikre på hva som er Norges linje i forholdet til Kina – det blir også norske bedrifter og næringsliv.

I 2007 lanserte Stoltenberg-regjeringen en Kina-strategi. Mye har skjedd siden da, både i Kina og i verden ellers. Det var sist man hadde en ordentlig gjennomgang av hvordan Norge skulle forholde seg til stormakten. 

Det er behov for en ny gjennomgang. Med Kina og verden i endring risikerer Norge å havne i skvis, eller å bli trampet på. Det må vi ha et bevisst forhold til. 

Publisert: 24. februar 2025
Kina Kina-strategi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Donald Trump
Eirik Løkke

Bryr Trump seg om mellomvalget?

Et tilbakevendende problem med atferden til Donald Trump er hvordan vi skal forstå den.
USA
Lars Kolbeinstveit

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.
Demokrati
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo