Hva er Norges relasjon til Kina?
Med Kina og en verden i endring risikerer Norge å havne i skvis.
Publisert: 24. februar 2025
2024 endte dramatisk for det amerikanske finansdepartementet. Kinesiske hackere skal ha kommet seg inn i departementets systemer og fikk tilgang til uklassifiserte dokumenter og informasjon om ansatte. Dette er bare det siste i en lang rekke sikkerhetsbrudd i USA som kineserne har fått skylden for.
For et års tid siden ble det plassert en ondsinnet programvare, laget for å hente ut sensitiv informasjon, på en datamaskin tilhørende et norsk fartøy. Gjennom våren ble lignende programvarer plassert ved hjelp av USB-pinner på andre fartøy flere steder i Europa.
Også her fikk kineserne skylden. Flere eksperter pekte på hackergruppen Mustang Panda, en gruppe som retter seg mot utenlandske myndigheter.
Hva disse episodene medførte av reelle trusler mot Vesten eller oss som bor her, er vanskelig å si. Det bør uansett være tydelig at Kina ikke er vår venn. Venner hacker ikke hverandre.
Da er det kanskje ikke så rart at regjeringen til slutt satte ned foten for kinesiske selskaper som ønsket å etablere seg i Kirkenes. Derfra hadde de fått den nordlige sjøveien, “snarveien” gjennom Arktis, rett i nabolaget. Havnesjefen har tilsynelatende stilt seg positiv til dette – mye av arbeidskraften i Kirkenes har vært basert på relasjonen til Russland. Etter invasjonen av Ukraina forsvant behovet for mye av denne kompetansen over natten. Jeg skjønner godt at havnesjefen derfor er positiv til kinesere i Kirkenes, da det kan bety nødvendige investeringer for lokalsamfunnet. Som havnesjefen sa til NRK i april, er det å skape trygghet og sikkerhet regjeringens jobb. De lokale myndighetene sin jobb er å skape liv i sitt lokalsamfunn.
Det fikk de altså ikke lov til. I tolvte time satte regjeringen ned foten og stoppet shippingselskapet Cosco fra å få tilgang til havnen. Det er første gang regjeringen har gjort det for en havn. Forhåpentligvis vil varselet fra regjeringen bety at Sør-Varanger, og andre kommuner som vil stå i en lignende posisjon i fremtiden vil få bedre retningslinjer og hjelp fra styresmaktene.
Men det er ikke så rart om Sør-Varanger føler seg litt snurt. For bare et par ukers tid før regjeringen sa nei til kinesere i Kirkenes, besøkte Støre Kina og Xi Jinping. Der holdt ikke Støre tilbake på rosen – han hyllet Kinas utvikling, og for å ha løftet “hundrevis av millioner ut av ut av fattigdom, en utvikling ingen andre land har sett”. Vurdert ut fra Støres besøk til Kina i september, kan det virke som at kineserne ikke er så skumle likevel.
Det er dette som preger Norges relasjon til Kina. Noen ganger er vi venner med dem, noen ganger kan vi ikke ha noe med dem å gjøre. Det er grobunn for et kleint forhold. Det er ikke bare Sør-Varanger som blir usikre på hva som er Norges linje i forholdet til Kina – det blir også norske bedrifter og næringsliv.
I 2007 lanserte Stoltenberg-regjeringen en Kina-strategi. Mye har skjedd siden da, både i Kina og i verden ellers. Det var sist man hadde en ordentlig gjennomgang av hvordan Norge skulle forholde seg til stormakten.
Det er behov for en ny gjennomgang. Med Kina og verden i endring risikerer Norge å havne i skvis, eller å bli trampet på. Det må vi ha et bevisst forhold til.





