Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Gratulerer med dagen

11. juni for 100 år siden fikk kvinner stemmerett i Norge, dvs. ett år før 100-årsjubileumet for Grunnloven i 1914. Vi kan være stolte av å være borgerlige, samfunnsengasjerte kvinner anno 2013. Stemmerett er valgfrihet par excellence. Vi ønsker flere kvinner velkommen i samfunnsdebatten, ved stemmeurnene og i politikken, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting.

Kristin Clemet
Mathilde Fasting

Publisert: 11. juni 2013

Av Kristin Clemet og Mathilde Fasting

11. juni for 100 år siden fikk kvinner stemmerett i Norge, dvs. ett år før 100-årsjubileumet for Grunnloven i 1914. Norge klarte akkurat ikke pallplassen i verdensmesterskapet om innføring av kvinners stemmerett. New Zealand, Australia og Finland slo oss, men vi slo svenskene og har siden scoret høyt på mange statistikker over kvinnelig deltakelse og innflytelse.

Den norske Grunnloven fra 1814 var moderne og fremsynt. Nesten halvparten av norske menn fikk stemmerett, en svært høy andel sammenlignet med andre land på samme tid. Mange av dem var bønder, som enten eide eller bygslet jord, og med stemmeretten fikk de politisk innflytelse. Små klasseskiller og et egalitært og liberalt samfunn var viktige forutsetninger for tidlig innføring av kvinners stemmerett, ifølge nylig publisert forskning. Vi var derfor tidlig ute med å debattere stemmerett for kvinner i Norge. Stemmerettssaken ble behandlet ikke mindre enn 15 ganger i Stortinget mellom 1890 og 1913.

I løpet av 1800-tallet kom flere reformer og lovendringer som styrket menneskers evne og mulighet til å gjøre selvstendige valg. 1800-tallet var også foreningene og sivilsamfunnets århundre. Norge var et land av frivillige sammenslutninger, interesseforeninger og bevegelser. Mangfold og initiativ var viktige trekk ved utviklingen. Også her ligger røttene til kampen for kvinners stemmerett.

Norske Kvinners Sanitetsforenings første leder, Frederikke Marie Qvam, var en av de viktigste foregangskvinnene i stemmerettskampen. Norsk Kvindesaksforening ble etablert i 1884, og året etter kom Kvindestemmeretsforeningen. Åpne, frivillige foreninger var en viktig drivkraft i kampen for kvinners stemmerett.

De borgerlige kvinnene gikk foran. Frisinnede Venstre hadde Anna Rogstad som vararepresentant på Stortinget allerede i 1911, mens Høyre hadde den første innvalgte stortingsrepresentanten, Karen Platou, i 1921. Arbeiderpartiet fikk sin første innvalgte kvinne i 1927.

Hvor har vi gått siden 1913? Som med mye annet har venstresiden lenge hatt hegemoni i den offentlige debatten om hvordan likestilling og feminisme skal defineres. Det holder å minne om 8. marsfeiringen i år og diskusjonene som fulgte om borgerlige kvinners deltakelse og paroler i toget. Men viktigere enn fortiden er hva kvinnekamp og likestilling skal handle om fremover.

Borgerlig likestilling handler ikke bare om likhet, men også om likeverd. Vi må akseptere at det er forskjeller i menneskers preferanser. Det vi ikke bør akseptere, er negative holdninger til mennesker som velger annerledes. En liberal tilnærming vil måtte være å stille spørsmål ved hovedhensikten og målsettingen: Er det resultatlikhet som til syvende og sist er det saliggjørende? Vi svarer nei. Vi mener det er valgfrihet, mulighetslikhet og autonomi, uansett kjønn, som er viktigst.

Hvilke liv skal vi strekke oss etter? Likestillingspolitikken har lenge hatt som premiss at kvinner streber etter mannsstandarden. Det blir ikke mer likestilling før menn frivillig begynner å strebe etter kvinnestandarden. Eller kanskje vi heller skal si genuin aksept og respekt for at det er langt flere ting som skiller oss enn kjønn, er det som blir viktig fremover. Som liberale mennesker er vi opptatt av ”statsfrie” rom og ”grenser for politikk”, selv om vi kan være dypt uenig i hvordan mennesker velger å innrette seg. Det betyr ikke at vi vil lene oss tilbake og la være å diskutere politikk og likestilling, snarere tror vi debatten blir langt bedre om ulike kvinner og menn får slippe til. Det er argumentene som er viktige, ikke om vi er menn eller kvinner. Vi er like mye verdt.

Vi kan være stolte av å være borgerlige, samfunnsengasjerte kvinner anno 2013.  Stemmerett er valgfrihet par excellence. Vi ønsker flere kvinner velkommen i samfunnsdebatten, ved stemmeurnene og i politikken.

Gratulerer med dagen!

Publisert: 11. juni 2013
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

demokrati autoritær
Bård Larsen

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser, et stykke frem i tid, er det grunnleggende sett vår skyld. Din, min og alle andres.
DemokratiDemokrati og rettigheter
fagforening
Bård Larsen

Det finnes ingen vei tilbake fra putinisme og trumpisme

Selv ikke krigen i Ukraina vil kunne vekke høyresidens mest ivrige apokalyptikere. Den vestlige kulturens helligste krigere har sluttet å tro på sannhet og demokrati. Hvordan skal resten av høyresiden forholde seg til det?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Eirik Løkke

En liberal ytringskultur er viktig – også for minoriteter

Det vi aller minst trenger er å skape en offentlighet hvor folk er redde for å delta og uttrykke meningene sine.
IdentitetspolitikkYtringsfrihet
Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til det amerikanske eksperimentet

USA er det viktigste grunnlaget for det moderne samfunnet og demokratiet vi lever i, på tross av alle sine skampletter. De fleste forstår ikke hva det vil bety for oss om verdens mest vellykkede multikulturelle demokrati skulle gå under.
USADemokrati og rettigheter
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo