Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En regel for ekstraordinær oljepengebruk – som Ukraina-støtte – kan bli en snarvei til mer penger. Det er lett å definere noe som ekstraordinært.
Publisert: 23. november 2024
Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI kommer i kronikk i DN 20. november med gode argumenter for og sterk støtte til at Norge, med sin store formue, bør gi betydelig mer til Ukraina. Det er jeg helt enig i, og er noe jeg foreslo sammen med Erling Holmøy og Kjetil Storesletten i DN 4. mars i år.
Som fryktet viser utviklingen i krigen at Norge burde ha reagert for lengst.
Jeg er også enig med Henriksen i at et stort bidrag til Ukraina, som bryter med handlingsregelen for bruk av oljepenger, ikke må føre til at alle mulige formål får en snarvei til Oljefondet. Bevilgninger ut over handlingsregelen må kunne begrunnes med helt ekstraordinære forhold, og tiltakene vil i slike situasjoner normalt ha bred politisk støtte.
Å lage en regel om at det kreves tre fjerdedels flertall på Stortinget for å overskride handlingsregelen, som Henriksen antyder, er imidlertid problematisk.
Handlingsregelen om å bruke tre prosent av Oljefondet gjelder over tid, ikke hvert år. Det kan brukes mer i enkeltår mot at det brukes mindre i andre år. Videre har de to siste regjeringene praktisert en buffer i regelen på 0,3 prosentpoeng. Det vil si at i normale tider bør ikke oljepengebruken over tid være mer enn 2,7 prosent av fondsverdien.
Skulle fondets verdi falle kraftig, tas det med dette høyde for at man noen år kan bruke mer enn tre prosent av fondsverdien.
Det er svært vanskelig å se for seg hvordan et krav om tre fjerdedels flertall i praksis skal fungere når handlingsregelen er så fleksibel.
Man kan også risikere at en slik regel over tid blir en snarvei til mer penger. Det er lett å definere noe som ekstraordinært. «Alle» vil gjerne ha mer penger til gode formål.
Finanspolitiske regler er viktige for å sikre stabilitet i økonomien over tid. Når grunnvollene i vårt samfunn trues, må imidlertid våre politikere ha handlefrihet til å mobilisere de ressursene som trengs.
Når det ikke er noen regel for det, vil det være klarere for alle at situasjonen må være veldig ekstraordinær for at det skal være aktuelt å ta ut noe ekstra fra vår felles sparebøsse.
Finanskrisen og pandemien var store kriser som rettferdiggjorde ekstraordinær bruk av penger. Det samme vil store naturkatastrofer og kriger være. Det vil være for dumt å måtte gi beskjed til soldater i felt, enten de er norske eller ukrainske, om at handlingsregelen nå setter stopp for mer ammunisjon.
En diskusjon om egne regler for når handlingsregelen kan brytes, bør ikke stanse de initiativ som nå er tatt for å øke støtten til Ukraina betydelig.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 21.11.24.
Relatert
Mangel på økonomisk styring, ikke «trygg økonomisk styring»
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Politikk uten perspektiver
Timothy Snyder om frihet
– Handlingsregelens fedre tenkte ikke på krig
