Kunstkritikk: Sovjet, du
Nistad lurer på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at vi lærer noe underveis?, skriver Bård Larsen i Klassekampen.
Publisert: 27. september 2013
Av Bård Larsen, historiker i Civita
Jeg gnir meg i øynene. Civita (ved undertegnede) ønsker en sovjetisk kulturpolitikk, hevder Bjørn Nistad i Klassekampen 25. september. Men er det riktig?
I Sovjet var det ikke tillatt å kritisere kunst med statlig adelsmerke. Det er det jeg har tillatt meg å gjøre: Stille spørsmål ved Traaviks Nord-Korea-kunst (altså ikke andre arbeider av Morten Traavik). På samme måte som andre har etiske eller estetiske innvendinger mot andre prosjekter som de mener ikke bør få offentlig støtte. Det finnes til og med de som ikke likte at det ble brukt skattemidler på Lambda.
Kunstnere settes jo ikke i fengsel fordi Kulturrådet avslår søknaden deres. Hvem som til syvende og sist får pengene, skal selvsagt fagrådene avgjøre. Kulturrådet har dessuten vært i tvil om Traavik, betyr det at Kulturrådet er litt sovjetiske? Bitte litt?
Nistad lurer også på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at både Traavik og jeg lærer noe underveis?
Ellers forundrer det meg at Nistad er så slem mot Sovjet – er det ikke dette imperiet Nistad mener vi har så mangt å lære av?
Innlegget er på trykk i Klassekampen 27.9.13.