Lite nyansert argumentasjon om populisme
Det er lite ved Marte Gerhardsens analyse av europeiske populistpartiers fremgang som tyder på at hun egentlig ønsker å diskutere et sammensatt årsaksbilde. Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten:
Publisert: 6. april 2016
Agenda-leder Marte Gerhardsen argumenterer i kronikken «Høyrepolitikk skaper høyrepopulister» i Aftenposten 1. april for at «tradisjonell høyrepolitikk» fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier. Det er et viktig tema Gerhardsen tar opp. Derfor er det synd at argumentasjonen er så lite nyansert.
Gerhardsen beskriver hvordan en vanskelig økonomisk situasjon med blant annet høy arbeidsløshet i mange europeiske land, er med på å berede grunnen for høyrepopulisme. Som Gerhardsen skriver, er det et fellestrekk for de populistiske partiene, både på høyre- og venstresiden, «at velgerne deres opplever at de tradisjonelle politiske partiene og den økonomiske utviklingen gjør livene deres vanskeligere». Denne beskrivelsen av det som nå skjer i Europa, er ukontroversiell. Utviklingen er urovekkende, og det er all grunn til å diskutere årsaker.
Merkelig oppsummering
Gerhardsen slår fast at det er «sammensatte grunner» til europeiske populistpartiers fremgang. Det er nok riktig. Men det er lite ved Gerhardsens videre analyse som tyder på at hun egentlig ønsker å diskutere et sammensatt årsaksbilde. For ifølge Gerhardsens fremstilling finnes det bare én vesentlig årsak til den voksende høyrepopulismen, nemlig «tradisjonell høyrepolitikk, i hovedsak gjennomført av høyrepartier». Det er en merkelig oppsummering.
Det er trolig vanskelig å finne noenlunde nøytrale eksperter som vil hevde at problemene i for eksempel den franske økonomien og styrken til det høyrepopulistiske partiet Front National skyldes for mye «tradisjonell høyrepolitikk». Mange vil nok si at det snarere er en kombinasjon av blant annet rause velferdsordninger, svært rigide arbeidsmarkedsreguleringer, liten politisk omstillingsevne og mislykket integreringspolitikk som sørger for manglende økonomisk utvikling og sosiale problemer.
Tilsvarende forklaringer kan anvendes på flere andre europeiske land med sterke høyrepopulistiske partier, som for eksempel Italia, Belgia eller Ungarn.
Når Gerhardsen beveger seg over til forholdene i Norge, blir fremstillingen enda mer unyansert og propagandistisk. Det har vært en annen utvikling i Norge, fastslår hun, og det er visst fordi vi «i de krevende årene etter finanskrisen hadde en regjering som vernet velferdsgodene og sikret folk arbeid».
Nærmest konspiratorisk
Men nå har vi en regjering som svekker rettighetene til arbeidstagerne, og gir «skattekutt til de rikeste». «Dette er oppskriften på økt støtte til høyrepopulistene», konkluderer hun. I tillegg har Høyre, ved å samarbeide med Frp i regjering, gitt «høyrepopulistene tilgang til direkte makt» og dermed «makt over alles liv». Nærmest konspiratorisk påstår hun at Regjeringen heller vil holde konfliktnivået høyt på innvandringsfeltet enn å finne gode løsninger.
De utfordringene Europa og Norge står overfor, krever langt grundigere analyser enn den slagordpregede synsingen Gerhardsen presenterer.
Innlegget var publisert i Aftenposten tirsdag 5. april 2016.