Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Donald Trump
Foto: flickr.com/Gage Skidmore
Demokrati

På full fart mot ubegrenset makt

Trumps utmattende vanvidd paralyserer det amerikanske samfunnet.

Bård Larsen

Publisert: 29. august 2025

Det nærmer seg valg her hjemme, men det kan likevel være lurt å følge med på den deprimerende utviklingen i USA.

Ting skjer nå så raskt at det er nær umulig å holde tritt. Mens de norske mediene er bakpå så det holder, så har de siste dagene vært mistrøstig urovekkende hvis man følger amerikanske medier og kommentatorer. 

Det bør ikke herske noen som helst tvil om at det mye omtalte Project 2025 ikke var det som kineserne kaller en papirtiger.

USA er på full fart inn i autokratiet, og det vil påvirke oss kraftig.

Project 2025 er et omfattende program utarbeidet av erkekonservative Heritage Foundation, som i detalj og over 900 sider foreslår hvordan et republikansk styre kan omstrukturere og styrke presidentens makt.

Blant annet ved å avskaffe eller demontere flere føderale etater, gjennomføre massedeportasjoner, og ta kontroll over staten gjennom politiske utnevnelser og utstrakt bruk av militære ressurser for kriminalitetsbekjempelse.

Den siste tiden har blant annet dette skjedd:

Trump sender nasjonalgarden inn i demokratisk-ledede byer. Los Angeles og Washington DC var først ut. Chicago står for tur. Militære kjøretøy patruljerer gatene. Inntrykket av unntakstilstand inngir frykt i befolkningen.

Samtidig erklærer Trumps ytterliggående sikkerhetsrådgiver Stephen Miller at det demokratiske partiet ikke er et parti, «men en innenlandsk ekstremistorganisasjon». Trump sier at han som president kan gjøre akkurat som han vil, mens hele regjeringen sitter ringside i Det ovale kontor og tilber ham som en messias.

Trump og Miller lyver massivt, og tegner et bilde av de besatte byene som steder der mennesker tidligere ikke kunne ferdes, oversvømmet av kriminelle, narkomane og voldtektsforbrytere.

Menneskene som styrer disse byene er «evil», sier Miller. Budskapet er at Trump nå frigjør disse stedene (Det er ellers ikke et ukjent fenomen at påståtte kriser blir brukt som påskudd for unntakstilstand).

FBI, CIA og justisdepartementet er nå rene politiske verktøy. Etterretningseksperter som ikke sverger troskap til Trump, herunder å akseptere fullt og helt at valget i 2020 var svindel, blir rensket ut. Inn kommer en mengde inkompetente undersåtter. 

Tidligere sikkerhetsrådgiver John Boltons hjem ble ransaket av et FBI, angivelig på utkikk etter ulovlige dokumenter brukt i en fem år gammel bok.

Men det er vanskelig å se på dette uten å ta i betraktning at Bolton er en steinhard Trump-kritiker, og i Trumps øyne en forræder.

Bolton er ikke den første som «etterforskes» på denne måten, og alle som har måttet gjennomgå lignende behandling står på FBI-sjef Kash Patels «government gangster»-liste.

Patel har gått hardt ut mot det politiske establishmentet, og har oppfordret til å fjerne statsansatte, svikere og andre som anses for å være utilstrekkelig lojale mot Trump.

De største selskapene i USA står nå i kø for å få audiens hos Trump for å sverge troskap, overrekke gaver og hylle Den store leder. Det er dårlig for businessen å være uvenn med Trump.

Universiteter og media forblir under angrep. Trump truer med å trekke tilbake lisensene til kritiske TV-stasjoner. Museer blir underlagt direkte politisk kontroll.

Formålet er at all formidling av historie skal være patriotisk. Dessverre preges alle disse feltene av ettergivenhet i frykt for represalier, både økonomisk og i frykt for å miste posisjoner og arbeidsplasser.

Å leve i en autoritær stat behøver ikke bety verdens undergang. Universitetene forsvinner ikke i et autokrati, men de skal naturligvis ikke utfordre den autoritære statens legitimitet, eller dens ideologi, hvis den har noen.

Forskerne, lærerne, institusjonene, de skal alle tilpasses. I Ungarn har Orban «drept» historiefaget ved universitetet i Budapest.

Det skapte en del protester, og en del professorer sa fra seg stillingene, men i dag er nye kommet til og kullene er fullbooket av studenter som blir innprentet i det nye patriotiske og langt på vei forfalskede pensumet.

Trump-administrasjonen går nå aktivt inn for å tegne opp nye valgdistrikter for å sikre seier i mellomvalget, noe som er en uvane i amerikansk historie, og som nå kan få skjebnesvangre konsekvenser.

I tillegg truer Trump med å forby fjernstemmer og poststemmer, også dette for å sikre GOP-seier (et overveldende flertall av de som ikke stemmer ved valglokalene er demokratiske velgere).

Valgdistrikter blir overtatt av GOPere over hele landet. Han har ansatt Trump-lojalister som lenge har hevdet at Trump var offer for valgfusk til viktige stillinger i valgdirektorater.

Nå sist ble for eksempel den radikale Heather Honey utnevnt til en lederstilling i Homeland Securitys avdeling for valgsikkerhet.

Masseutvisninger og sivil intimidasjon fortsetter over hele landet. Tusenvis av migranter sendes ut av landet uten begrunnelse og juridisk hjemmel.

Den massive strømmen av løgn har nådd store høyder. Løgn er i kjernen av det autoritære prosjektet, slik Anne Applebaum sier: ”Hvis du konstant lyver med overlegg, får du folk til å føle at de ikke vet hva som er sant. De tror ikke på journalister. De tror ikke på uavhengige kontrollorganer. De tror ikke på institusjoner eller vitenskap. Og det er noe som er veldig nyttig for diktatorer.»

Den amerikanske sentralbanken skal være uavhengig. Men Trump forsøker å kvitte seg med sentralbanksjefen fordi han ikke vil sette ned styringsrenten. Han forsøker ulovlig å kvitte seg med styremedlemmet Lisa Cook for å presse sentralbanken.

Trump sparket lederen for Bureau of Labor Statistics, antagelig fordi han ikke likte de negative tallene for Trump-økonomien.

Mange forstår ikke helt rekkevidden av begrepet «politisering av institusjonene» og indirekte derfor ikke heller maktfordelingsprinsippet.

Å ta kontroll over institusjonene betyr at presidenten og makthaverne kan bruke disse til eget formål og gå etter sine fiender.

Det betyr, i praksis, at makthaverne ikke lenger står til ansvar for andre enn seg selv.

Det er ikke utenkelig at Trump  ønsker å ta kontroll over amerikanske skattemyndigheter (IRS).

Da kan han skjule egen korrupsjon (det er naturligvis lurt å ha kontroll over dem som skal etterforske) og gå etter politiske rivaler, økonomiske konkurrenter, medier og organisasjoner ved å fabrikere uregelmessigheter og true dem til underkastelse.

I en autoritær stat skal det mye til for å motbevise anklager fremsatt av makta. Kontroll over institusjonene kan jamføres med at mafiaen kontrollerer staten langs linjen «trusler – adlyde – belønning».

Denne formen for kontroll er første bud for en kleptokrat (Ungarn er et eksempel, Russland et annet) og vil institusjonalisere korrupte politikeres immunitet mot loven.

Det er verdt å ha i minnet at Trump benådet kongress-stormerne. Bildet som tegner seg er, som mange har spådd, at angrepet på Kongressen var en forsmak på det som kan komme.

Den konservative Trump-motstanderen Bill Kristol advarer om at Donald Trump og hans støttespillere ikke samler makt for å frivillig gi den fra seg i 2028.

Han stiller spørsmål om noen virkelig tror at de vil akseptere et valgnederlag eller sikre en fredelig maktoverføring hvis Trump eller en kronprins taper. 

Kristol frykter at dette kan føre til en «lavintensiv borgerkrig», som ikke nødvendigvis vil ende med seier for demokratiet.

Dessverre kan man si at Kristol er forsiktig i sine antagelser.

Som Steven Levitsky, forfatteren av den kjente boken «How Democracies Die», nylig sa på CNN, så har Trump gjort mer autoritært på et halvt år enn det Erdoğan og Putin brukte flere år på.

Og det er tre og et halvt år igjen, minst.

Hvor går det nå? Unntakstilstand? Provosere frem et godt gammeldags statskupp?

Det kan jo hende at Trump «bare» fortsetter i det samme sporet, med krisemaksimering, trusler, løgn, husransakelser, state grabbing, valgmanipulering og militære styrker i demokratiske byer.

Til den berømte frosken er kokt.

Alt er naturligvis ikke kjørt, det er ikke gitt at det amerikanske demokratiet er tapt. Men da må amerikanske borgere våkne og det demokratiske partiet må ta seg sammen.

Trumps akselererende og utmattende vanvidd har paralysert altfor mange. Det er en helt bevisst MAGA-strategi. 

I det siste har Californias guvernør, Gavin Newsom, gått til frontalangrep på Trump og omtalt ham som en trussel mot både demokrati og fornuft.

Kanskje er han en del av svaret?

En forkortet versjon av teksten er publisert i VG 27.8.2025.

Publisert: 29. august 2025
Donald Trump USA
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo