Institusjoner og forvaltning

Politikeres habilitet og uavhengighet

Det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til, skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet, i et svar til Susanne Skjørberg.

Torstein Ulserød

Publisert: 16. august 2013

Av Torstein Ulserød, jurist i Civita

Blogger Susanne Skjørberg skrev i Morgenbladet 9. august en kommentar til min kronikk, «En særegen regjering», som stod på trykk i Morgenbladet 2. august. Kronikken handlet om politikeres habilitet og uavhengighet og er basert på et Civita-notat. Skjørberg er åpenbart lite imponert og mener jeg har «dårlige evner til analyse», og at jeg trekker «tåpelige slutninger». Jeg skal ikke bruke plass på å karakterisere Skjørberg og hennes innlegg, men jeg vil kort kommentere noen av påstandene i innlegget og klargjøre et par viktige poenger.

Det har kommet stadig flere medieoppslag om habilitet de siste årene, og Lovavdelingen i Justisdepartementet har avgitt stadig flere uttalelser om habilitetsspørsmål for statsråder og statssekretærer. Denne utviklingen har vært særlig markant under Stoltenberg II-regjeringen. Dette var bakgrunnen for å skrive et notat om habilitetssaker i regjeringen.

Spørsmålet er om disse utviklingstrekkene gir grunnlag for å si at habilitet er et større problem nå enn det var før, og hva som eventuelt er problemet. Det er ikke opplagt. Derfor har jeg heller ikke konkludert veldig bastant. Det er ikke sikkert at flere medieoppslag om habilitet betyr at dette er et større samfunnsproblem enn det var før. Det er heller ikke sikkert at økningen i antall uttalelser om habilitet fra Lovavdelingen betyr at det oftere er grunn til å stille spørsmål ved regjeringsmedlemmenes habilitet nå enn det var før. Men det virker ganske merkelig uten videre å avvise at dette kan være uttrykk for en bekymringsfull utvikling, slik Skjørberg gjør.

For øvrig skal jeg ikke gjenta alle vurderingene som er gjort i notatet – de som er interessert, kan lese selv.

Habilitet vil uansett ikke være et mindre problem for Høyre, dersom partiet kommer i regjering, skriver Skjørberg. Det har hun muligens rett i. Poenget mitt var bare å peke på at det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til.

Skjørberg skriver flere steder om Stortinget og habilitet. Det er viktig å være klar over at habilitetsreglene i forvaltningsloven ikke gjelder for stortingsrepresentanter.

Uavhengighet er like fullt sentralt også for stortingsrepresentanter, selv om det gjelder andre krav enn det gjør i departementene. Dette viser for øvrig at diskusjonen om tilliten til politikernes uavhengighet handler om mer enn bare juss og regler.

Skjørberg trekker også inn problemstillinger knyttet til politikere som begynner i PR-bransjen. Jeg er enig i at dette hører med i en diskusjon om politikeres uavhengighet. Men det er også et godt eksempel på en type problemstilling som har lite med habilitet i rettslig forstand å gjøre, og der sunne etiske vurderinger av uavhengighet er desto viktigere.

Innlegget er på trykk i Morgenbladet 16.8.13. Les også Ulserøds Civita-notat om temaet:

Habilitetssaker i regjeringen

Relatert

Steinar Juel

Vellykket rentepolitikk, ikke klassekamp

LOs Roger Bjørnstad angriper Norges Banks rentesetting, igjen, nå med kommentatorer og bankøkonomer som stedfortredere. Han ser konspirasjoner andre ikke ser.

Institusjoner og forvaltningØkonomisk politikkPengepolitikk

Jan Erik Grindheim

Heia Arendal!

Neste uke braker det løs i Arendal. Stormannsgalskapen bak dette arrangementet er imponerende og viktig for Sørlandet som region.

Institusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnSivilsamfunnet

Aslak Versto Storsletten

Fylkeskommunene bør avvikles. Og bibliotekene bør bli et kommunalt ansvar.

Demokratisk nærhet til beslutningene og effektivitet i offentlig forvaltning er bare to av mange grunner til at fylkeskommunene bør avvikles.

Institusjoner og forvaltning

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Vi trenger en todeling av bistanden

Verdens fattige bør ikke betale for globale fellesgoder.

Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling

Maria BakkenEirik Mofoss

Norad misforstår utredningsinstruksen

Bistanden er unntatt statens utredningsinstruks, som krever at alternativer vurderes før beslutninger tas. Det burde den ikke være, selv om Ingvar Olsen i Norad mener det.

Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling

Susanne Haaland

Naturvern: Forholdet mellom statlig styring og lokalt selvstyre bør endres

Mye tyder på at et for sterkt innslag av lokalt selvstyre innen arealplanleggingen ikke er gunstig. Dagens praksis har ledet til en kraftig nedbygging av natur.

Institusjoner og forvaltningKlima og miljø