Ikke dette valget heller, MDG?

MDG skuffet i skolevalget, tross store forventninger. Vil partiet mislykkes i stortingsvalget også?

Publisert: 13. september 2021

FNs nyeste klimarapport ble offentliggjort tidlig i august, og stadfestet at klimaendringene er menneskeskapte og alvorlige. Partiene som profilerer seg mest på klima, Venstre, MDG og SV, økte i popularitet, og de steg rundt ett prosentpoeng hver på snittet av målingene fra juli til august. Økningene var veldig viktige for alle partiene. For Venstre, ved at de bedrer utsiktene til å nå sperregrensen for tredje gang på rad, for første gang siden perioden 1961-1969. For SV, ved at de nærmer seg Senterpartiets størrelse, og dermed flytter tyngdepunktet i en eventuell rødgrønn regjering. Men kanskje aller viktigst for MDG, som aldri tidligere har nådd sperregrensen, og dermed fortsatt venter på sitt definitive nasjonale gjennombrudd.

Dessverre for MDG ser det mørkere ut nå enn det gjorde for et par uker siden. Der Venstre og SV har fortsatt å øke, og er større i september enn i august, har MDG glidd tilbake omtrent til nivået de hadde før FN-rapporten kom. Skolevalget gikk heller ikke særlig bra. MDG fikk 6,0 prosent, som er en nedgang fra 10,9 prosent i 2019, og årets skolevalgresultat er det laveste siden 2013. Venstre og SV går kraftig frem, og ble, sammen med FrP, skolevalgets vinnere.

Pr. 10. september har MDG 4,8 prosent i snittet av meningsmålingene. På samme tid i 2017 hadde de 4,04 prosent. De endte på 3,2 prosent, og var dermed gjennomsnittlig målt 0,8 prosentpoeng høyere enn det faktiske resultatet. Dersom den samme målefeilen skjer igjen, kan partiet like gjerne falle under som over sperregrensen. Det var nok ikke det partiet så for seg, da det i 2013 gikk fra 0,6 prosent i januar til 3,5 i august, og kom inn på Stortinget for første gang. Den rivende utviklingen de opplevde i løpet av 2013 har på ingen måte fortsatt, og etter åtte år er de på stedet hvil, med én enslig stortingsrepresentant. Dersom MDG mislykkes også i 2021, kan det skyldes minst tre grunner:

Ultimatum

MDG har stilt ultimatum om oljeleting. Partiet nekter å støtte en regjering som vil fortsette leting etter olje. Og med det har de plassert seg selv enda lenger unna reelle forhandlinger om politisk makt. Om MDG var lite fristende som samarbeidspartner i utgangpunktet, ble det ikke noe bedre når de kommer inn i forhandlingene med et ultimatum.

«Blokkuavhengig»

MDG kaller seg blokkuavhengig. Men hvem tror fortsatt på dem? De har vedtatt at de ønsker Støre som statsminister, og drømmen er at Ap, SV, MDG og Rødt skal få flertall uten Sp. De foretrekker altså Rødt fremfor Venstre, Høyre og KrF, eller Sp for den saks skyld. Et parti som velger kommunister fremfor sentrum og sentrum-høyre, har liten troverdighet som blokkuavhengig. At de i sitt alternative statsbudsjett for 2021 vil øke skatte- og avgiftstrykket mest av alle partiene på Stortinget, bekrefter inntrykket av at MDG plasserer seg tydelig på venstresiden ved årets valg. Dermed er de uaktuelle for mange borgerlige velgere. Samtidig er de uønsket som samarbeidspartner av de to største partiene på venstresiden, Ap og Sp, og de stiller seg selv utenfor eventuelle forhandlinger. Er man en velger på venstresiden som er opptatt av klima, er det nok uklart hvorfor man bør stemme på MDG, som vil sitte på gangen i forhandlingene, fremfor SV, som sannsynligvis vil delta i forhandlingene.

Woke-ideologi

MDG er et ytterpunkt i debatter som kan regnes under paraplyen kulturkamp, og vil måtte regnes som Norges mest tydelige woke-parti. I juni 2020 ville de fjerne Churchill-statuen på Solli plass i Oslo, fjerne statuen av dramatikeren Ludvig Holberg ved Nationaltheatret, og fjerne en benk med påskriften «Carl von Linné» fra Botanisk hage. Ifølge fremtredende MDG-representanter var disse personene rasister og/eller slavehandlere, og de burde derfor fjernes fra bybildet, slik at byen skal føles trygg for alle.

Uten å gå inn på hva som historisk sett er korrekt om Churchill, Holberg og Linné, og hvor hardt man kan og bør dømme personer som levde i en annen tid, vil jeg tro MDGs utspill fremstår outrerte og fremmede for de aller fleste.

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som fører partier opp og ned på målingene. Men MDG har ikke klart å komme tilbake til det nivået de hadde før Churchill- og Holberg-utspillene i juni 2020, bortsett fra rett i etterkant av FN-rapporten i august 2021. Nå i september er de tilbake på et lavere nivå.

Et nyere eksempel er ungdomspartiet, Grønn Ungdom, som på Instagram hevdet at «dårlig klimapolitikk er rasisme» og at «man ikke kan være antirasist den ene dagen, og pumpe olje den andre». Altså hevdet de at alle som ikke er enige i MDGs oljepolitikk, er rasister, eller i hvert fall ikke i en posisjon til å kalle seg antirasister. Å slenge rundt med slike merkelapper kan nok virke fremmedgjørende for en del velgere.

Dette er tre av forklaringene som bør med, hvis MDG igjen mislykkes, åtte år etter at de først kom inn på Stortinget. Andre forklaringer kan være veldig beskjedne utslippskutt i Oslo, tross store lovnader. Eller lefling med tanken å redusere økonomisk vekst. Eller tidligere byråd Lan Marie Bergs håndtering av vannforsyningssaken i Oslo, som endte med milliardsprekk og mistillit.

Hvis skolevalget varsler trenden i befolkningen, vil MDG slite. Vi får fasiten på mandag.

Innlegget var publisert i Minerva 11. september 2021.

Publisert: 13. september 2021