Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Ekteparet Stein og Reidun Førde mener «høyresidens resonnement om skatt skranter». Det gjør det ikke.

Tommelfingerregelen i Norge er at det koster 25 øre å drive inn én krone i skatt. Dermed kan man si at skatt ikke skaper, men ødelegger verdier. Men så kan bruken av midlene skape nye verdier som retter opp dette.

Så hvorfor er det slik at disse søkerlistene så ofte inneholder bare ett aktuelt navn? Årsaken er etter min mening opplagt, blogger Kristin Clemet.

I 2013 krympet ligningsformuene ved belåning av eiendom. Man må se bort fra dette – og mer til – for å kunne lage beregninger som viser at norske eiere ble beskattet like hardt da som nå.

Om Alstadsæter skulle få gjennomslag for sitt forslag om å utrede en ny skattereform, må også hensynet til verdiskaping være helt sentralt. Dette er spesielt viktig nå som Norge skal omstille seg bort fra en oljedrevet økonomi. Kristin Clemet svarer i Dagens Næringsliv.

«Det er fullt mulig å senke skattenivået uten at det fører til et kaldere samfunn eller mindre fellesskap. Lettelser i skatten kan tvert om gi oss mer å fordele siden.» Kristin Clemet i Vårt Land:

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.

"Når investorer fra mange land skal investere sammen, når investeringen er veldig langsiktig eller når man skal investere i noen av verdens vanskeligste markeder, trengs det et rammeverk som er tryggere og mer forutsigbart enn det mange land normalt kan tilby."

Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.

Formuesskatten tapper bedriftene for ressurser som ellers kunne vært brukt til nye investeringer og flere og tryggere arbeidsplasser, og det gjør det mindre attraktivt å lokalisere bedrifter til Norge. At det er bra for omfordelingen, er litt vanskelig å forstå.

"Selv syns jeg den største svakheten ved intervjuet er at det i liten grad får frem hva Åkesson egentlig står for, fordi det blir så viktig for Skavlan å få frem hva han står for. Men et godt intervju er, etter min mening, et intervju som avdekker og avslører intervjuobjektets holdninger og meninger," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Dette er etter min mening en av de største blindsonene i norsk politikk: Alle vet at private aktører ikke er perfekte. Samtidig er det altfor få som er opptatt av at heller ikke det offentlige er perfekt.