Viktig beskjed i Erna Solbergs bok
Det er mulig boken er gjespende kjedelig, men også det som er kjedelig, kan være viktig
Publisert: 10. mars 2023
Jeg har ennå ikke lest Erna Solbergs nye bok «Veien videre». Men jeg har etter hvert lest og hørt mye om den.
Ifølge litteraturanmeldere er boken drepende kjedelig.
Politiske kommentatorer går ikke så langt, for de skjønner nok at det ikke kan komme et fyrverkeri av en bok fra en såpass pragmatisk og lite populistisk politiker som Erna Solberg.
Det kommer selvsagt heller ikke en biografi eller avsløringer om hva som egentlig skjedde på bakrommet, fra en politiker som fortsatt er aktiv.
Ifølge reklamen for boken forteller Erna Solberg «om veien videre for Norge, i møte med utfordringene vi vil stå overfor i årene fremover. Hvilken politikk må føres for at folk skal kunne mestre hverdagen og oppleve frihet i tiden som kommer?»
Ifølge kommentatorene peker Solberg på viktige retningsvalg og dilemmaer, men hun er visstnok lite konkret når det gjelder den mer detaljerte politikken. Hennes egen begrunnelse for at det må være slik, er at det er partiet som skal vedta den konkrete politikken, og at hun ønsker å være pragmatisk og velge de virkemidlene som passer til situasjonen, selv om det skulle bety at hun må forandre mening. Hvis omgivelsene endrer seg, må også standpunktene kunne forandre seg.
Helt uten politisk interessante ytringer er boken likevel ikke. Det oppdaget jeg da jeg leste Dagsavisen. Det som sto om boken der, var såpass oppsiktsvekkende at jeg måtte sjekke om det var riktig, og det er det: Erna Solberg kommer med viktige og aktuelle beskjeder om den fremtidige skattepolitikken i boken.
Det pågår for tiden en debatt, særlig i Dagens Næringsliv, om hva som er årsaken til at så mange mennesker med næringsformue flytter ut av landet. Noen mener det er den nå suspenderte femårsregelen («exitskatten»), noen mener det er trusselen (fra blant andre Skatteutvalget) om innføring av en ny arveavgift, og noen mener at det er den sterke økningen i eierbeskatningen (formuesskatt og utbytteskatt) og frykt for at den skal fortsette å øke.
Jeg mener at det først og fremst er eierbeskatningen, altså summen av utbytteskatt og formueskatt, som er problemet. Det er rett og slett, i mange tilfeller, blitt vanskelig å være norsk eier av bedrifter. Den reelle selskapsskatten blir skyhøy i forhold til den selskapsskatten som utenlandskeide og offentlige eide bedrifter betaler.
Bedre svar om hva som er den viktigste årsaken til utflytting får vi neppe før det foreligger empirisk forskning, og slik forskning er heldigvis i gang.
I mellomtiden er det verdt å merke seg hva anerkjente skatteadvokater sier. Bettina Banoun, som var medlem av Skatteutvalget, og som er i direkte kontakt med mange som har flyttet eller vurderer å flytte, er ikke i tvil om hva som er problemet: Det er eierbeskatningen.
Så hva skal til for å bremse utflyttingen?
Hva kan norske politikere si som vil få nordmenn med næringsformue til å bli i Norge?
Det må, etter min mening, komme en beskjed fra troverdig hold om at eierbeskatningen skal reduseres.
Regjeringen greier ikke å gi en slik beskjed.
Den har riktig nok sagt at «målet» er at det ikke skal komme noen nye skattebomber, og at det totale skatte- og avgiftstrykket ikke skal økes. Men når budsjettpartneren SV ved Kari Elisabeth Kaski sier seg tilfreds med at regjeringen ikke har lovet at formuesskatten ikke skal opp, så benektes ikke dette av regjeringen.
Det rimer også helt med løftene Arbeiderpartiet ga før valget: Da sa partiet at det totale skatte- og avgiftstrykket ikke skulle øke i denne perioden (løftet har kommet i litt ulike varianter) – men partiet sa eksplisitt at dette løftet ikke gjaldt formuesskatten. Det et altså ingen grenser for hvor mye denne kan komme til å øke.
I Skatteutvalget er alle enige om at eierbeskatningen nå er blitt et problem, men utvalget deler seg i to når det skal peke på (provenynøytrale) løsninger på problemet. Et mindretall bestående av blant andre Bettina Banoun og Karen Helene Ulltveit-Moe vil gå lenger i å redusere eierbeskatningen enn flertallet vil. De vil blant annet øke selskapsskatten noe mot en større reduksjon i formuesskatten.
Mange i næringslivet mener at Solbergs regjering gjorde for lite for å redusere formuesskatten, men de mener nok likevel at den var langt mindre skadelig da enn den er nå. Nå mener selv sterke tilhengere av formuesskatt at tålegrensen er passert. Kapitalflukten fra Norge er et svært tydelig signal om det.
Derfor er det interessant å lese hva Erna Solberg sier om dette i boken sin. Selv ikke Dagens Næringsliv synes å ha oppdaget det, for Eva Grinde, som har omtalt boken, undret seg over at ikke Solberg sa noe mer om politikk når hun i boken bekymrer seg over retorikken som har vært brukt mot Røkke og andre som har flyttet.
Men Solberg sier altså noe om poltikken. Hun forteller hvorfor hun er opptatt av lokalt, privat eierskap, hun sier at situasjonen nå påkaller nytenkning – og hun sier eksplisitt at hun mener at mindretallets forslag «har noe for seg». Hun mener at vi må vurdere å øke selskapsskatten («overskuddsskatten») og redusere den særnorske eierbeskatningen så mye at bedriftene kan være konkurransedyktige med norske eiere.
Høyre flyr for tiden skyhøyt på målingene.
Ingen kan garantere at det leder til et regeringsskifte i 2025, men det er i hvert fall ikke usannsynlig.
En klar beskjed fra Høyre og Erna Solberg om hva de vil gjøre med eierbeskatningen og selskapsskatten, dersom de vinner valget, kan være svært viktig for mange av dem som nå vurderer om de skal flytte.
Erna Solbergs bok er i så måte en god begynnelse.
Mer fra bloggen
Vil eierbeskatningen øke enda mer i neste stortingsperiode?
Støre, Sissener og Spetalen
Sissener ødelegger for næringslivet
Bergstø vs. Røkke
Debatt om skattesystem er viktig
