Tankesmien Civita og Huitfeldt
Mye av det Civita tilbyr, er blitt veldig populært. Jeg tror det blant annet har sammenheng med at Civita – i motsetning til de politiske partiene – ikke er det Huitfeldt tror. Partiene må ofte være propagandasentraler – det ligger i sakens natur. En tankesmie, derimot, kan tillate seg å tenke litt mer fritt, litt mer langsiktig, litt mer prinsipielt. Det setter mange pris på, skriver Kristin Clemet etter gårsdagens debatt med kulturministeren.
Publisert: 14. september 2012
Av Kristin Clemet, leder i Civita
I dag deltok jeg i en litt pussig debatt (fra 16:30) med kulturminister Anniken Huitfeldt på Dagsnytt 18.
NRK tok initiativ til debatten etter at Huitfeldt hadde sendt ut en del twittermeldinger om Civita.
Der skrev Huitfeldt at Civita ikke er en tankesmie, men en «bankesmie», fordi Civita «banker for Høyre», viser «mangel på nye tanker», og bare «banker og banker inn gammel høyrepolitikk der de kommer til», og, underforstått, at Civita bare består av «høyrefolk». Bare en konkret sak ble nevnt, og det var at jeg «fortsetter (min) gamle kamp for privatisering av skolen».
Da den første twittermeldingen kom, tenkte jeg at det var en litt for ivrig rådgiver som administrerte twitterkontoen til Huitfeldt. Men det viste seg altså å være statsråden selv som twitret. Så dermed ble det debatt.
Det er fortsatt litt uklart for meg hva Huitfeldt kritiserer Civita for. På den ene side sier hun veldig mye positivt om Civita – på den annen side kommer hun med nedsettende og feilaktige karakteristikker, som neppe kan ha annen hensikt enn å diskreditere oss. Jeg fikk vel nærmest inntrykk av at hun mener at journalister ikke har forstått hvem som finansierer Civita, eller hvilket verdigrunnlag og formål Civita har – og at de derfor blir lurt til å tro at vi er nøytrale, mens vi i virkeligheten er en propagandamaskin som bare fremmer tradisjonell høyrepolitikk og aller mest Høyrepolitikk.
Det er, etter min mening, to problemer med Huitfeldts kritikk av Civita.
Det ene problemet et knyttet til at hun på flere punkter tar feil og derfor også feilinformerer sitt publikum.
Det andre problemet er av mer politisk natur. Jeg mener det er problematisk at en kulturminister forsøker å diskreditere en organisasjon med et annet politisk ståsted enn hun har selv uten at vi gjør noe annet enn å delta i samfunnsdebatten på helt åpne arenaer.
Så derfor dette til Anniken Huitfeldt:
Civita er en tankesmie. Vi både er og gjør det en tankesmie vanligvis gjør: Vi er partiuavhengige, men vi er ikke verdiuavhengige. Og vi gjennomfører de aktivitetene som er vanlige for de fleste tankesmier i verden, forutsatt at de er av en viss størrelse: Vi driver utredningsarbeid, publiserer, arrangerer møter, driver skolering og deltar i samfunnsdebatten.
Civita er en liberal tankesmie, som skal «bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for en politiske debatt, og fremme forslag til reformer.» Alle opplysninger om hvem vi er og hva vi står for, kan leses på www.civita.no
Civita finansieres ikke bare av NHO og Rederiforbundet, slik Huitfeldt synes å tro. Vi finansieres også av dem, men det er til sammen ca. 100 bidragsytere til Civita, som er et ideelt aksjeselskap. Store bidragsytere er aksjonærer og er derfor offentlig kjent, bl.a. via Brønnøysundregistrene.
Civita har ingen tilknytning til partiet Høyre. Vi har i det hele tatt ingen organisatoriske eller finansielle bånd til noe politisk parti. Jeg er medlem av Høyre, men en organisasjon blir ikke «medlem» av et politisk parti, selv om lederen er medlem av et politisk parti. Det gjelder også organisasjoner som tidligere Ap-statsråder leder.
Civita har, siden vi ble etablert, hatt ca. 50 medarbeidere på hel- eller deltid. Mange av dem har ingen partipolitisk bakgrunn. Blant de som har partipolitisk bakgrunn, har det vært bakgrunn fra Høyre, KrF, FrP, Venstre, DLF og Ap. Selv har jeg, som leder i Civita, lagt restriksjoner på mitt engasjement i Høyre – jeg er ikke aktiv – mens andre medarbeidere kan engasjere seg i sine partier. Det viktigste for meg er ikke at ansatte i Civita ikke er partipolitisk engasjert, for politisk engasjement er positivt – men at vi til sammen representerer et mangfold, først og fremst på borgerlig side.
Civita er ikke en ensaksorganisasjon. Vi har så langt utgitt ca. 150 publikasjoner, og spennvidden er stor. For tiden er vi mest opptatt av totalitære ideologier, forvaltningspolitikk, innvandring og integrering, straffens betydning, statens rolle i økonomisk politikk, frihet, ulikhet, arbeidsliv og arbeidsmiljøloven, rettssikkerhet og kommunesammenslåing – for å nevne noe. Vi har arrangert mange hundre frokostmøter, og der er den tematiske spennvidden enda større.
Civita er ikke en «propagandaorganisasjon» som skal fremme «H/høyrepolitikk». Vi har fremmet synspunkter på bl.a. Riksrevisjonen, Grunnloven, skattesystemet, sykelønnsordningen, innvandring og integrering, personvern, reservasjonsrett, arbeidsmiljøloven og narkotikapolitikk som både Høyre (og mange andre) er uenig i. Tar vi med det Minerva, som vi samarbeider og er samlokalisert med, kan listen gjøres lenger.
Civitas publikasjoner er ikke propagandaskrifter for ett bestemt politisk parti eller preget av ensretting. Vi er ikke et politisk parti. Våre publikasjoner står for forfatternes regning. Vi prøver å holde en akademisk kvalitet – ved å fortelle hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, vise frem og drøfte «motpartens» argumenter, oppgi kilder osv. Jeg vil ikke påstå at vi er en forskningsinstitusjon – til det er vi for små – men jeg tør å påstå at kvaliteten på våre utredninger gradvis blir bedre. De skiller seg i stor grad fra typiske partiutredninger.
Når alt kommer til alt spiller det liten rolle hva kritikere som Huitfeldt mener. For Civita er det langt viktigere at så mange søker til våre aktiviteter:
5-6000 mennesker deltar på frokostmøtene våre hvert år. Vi har 150 – 300 deltakere på hvert møte, som vi arrangerer to – tre ganger i måneden.
4-5000 mennesker abonnerer på våre nyhetsbrev, og det kan Huitfeldt og alle andre også gjøre, hvis de skriver inn epostadressen sin her: www.civita.no
Ca 120 mennesker deltar på skoleringsaktivitetene våre hvert år, og langt flere søker. Til sammen har ca. 600 personer deltatt på seminarene våre til nå. Akkurat nå er Civita-akademiet på besøk i Oxford, der de har glede av å høre forelesninger på svært høyt nivå. I neste uke er det Oscarsborgseminar, der 30 – 40 unge ledere og ledertalenter deltar i mange interessante debatter.
Og hver dag er det svært mange som laster ned publikasjonene våre og bruker dem i politisk og akademisk arbeid – eller bare fordi de er interessert.
Vår filosofi er at arenaene våre skal være åpne, og at det er positivt når mennesker med ulike meninger møtes til sivilisert debatt. Derfor syns vi det er veldig hyggelig at det også er mange med bakgrunn i de rødgrønne partiene som søker til møtene og skoleringsaktivitetene våre.
Mye av det Civita tilbyr, er blitt veldig populært.
Jeg tror det blant annet har sammenheng med at Civita – i motsetning til de politiske partiene – ikke er det Huitfeldt tror.
Partiene må ofte være «propagandasentraler» – det ligger i sakens natur.
En tankesmie, derimot, kan tillate seg å tenke litt mer fritt, litt mer langsiktig, litt mer prinsipielt.
Det setter mange pris på.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 13.9.12.
Mer fra bloggen
Den største forskjellen i norsk politikk, ifølge Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Det er ikke Jordan Peterson, Moderaterna eller Andrew Tate. Men det er kanskje Alex Vanopslagh.
Samfunnskontrakten
Farvel til Kristin Halvorsens SV
Kan Mette Frederiksen være en trøst for Jonas Gahr Støre?
