Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.

Peder Haugs artikkel om «Konsekvensar av seksårsreforma og Kunnskapsløftet» (Manifest Tidsskrift 26.1.) er skuffende lesning.  Det er vanlig i politisk debatt at man velger ord, uttrykk og argumenter for å etterlate et bestemt inntrykk. Det kan bli ubalansert og skjevt, men det er ikke noe en politiker behøver å ta hensyn til. Av en forsker bør man kunne forvente mer.

Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.

"Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro." Kristin Clemet i Klassekampen.

"Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige", skriver Kristin Clemet.

"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.

"La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg ­skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil," skriver Kristin Clemet.

"Historien om skolereformen fra 2004 er en annen enn den Tone Tellevik Dahl forteller", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.). Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen». Historien er en ganske annen." Kristin Clemet i Dagsavisen.

PISA måler ikke alt, men PISA er en viktig brikke i et stort puslespill som til sammen skal gi oss et godt bilde av norsk skole. Kristin Clemet i Aftenposten.

I et innlegg i Dagsavisen 22. august fremsetter den nye skolebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), en helt absurd påstand om at «tidlig innsats ikke var del av skolereformen Kunnskapsløftet», og at tidlig innsats ble «innført» av den rødgrønne regjeringen. Dette er, med respekt å melde, bare tull. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Hva skal til for at Norge skal kunne bevare sine toppnoteringer? Kristin Clemet i Aftenposten.

"Kunnskap har alltid vært viktig, fordi det er en kilde til selvhjulpenhet, selvinnsikt og dannelse. Kunnskap skaper verdier og fremgang, gir oss en høyere levestandard, bedre livskvalitet og muligheter for sosial mobilitet. Men nå er kunnskap blitt viktigere av flere grunner," skriver Kristin Clemet om norsk skole, i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

"Ifølge forskerne er «mange av reformens ambisjoner innfridd på overraskende kort tid». Den har flyttet fokus til elevenes kunnskap, til lærernes arbeid og til ledelse og styring i skolen. Det må det være lov å glede seg over", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Onsdag ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen "stryk", og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at "Høyre-skolen" har fått en "kilevink". Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene. Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?", skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Jeg håper og tror at viktige sider ved reformen vil virke. Jeg håper bl.a. at vi om noen år vil se at sterkere satsing på grunnleggende ferdigheter vil hjelpe flere elever til å lære seg å lese, skrive og regne, og at det er skapt en mer kunnskapsorientert skole. Og skal vi tro den siste PISA-undersøkelsen, kan det se ut til at norsk skole nå tar små skritt i riktig retning," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.