Norge deltar ikke i de politiske beslutningsprosessene i EU hvor alle lover og regler blir bestemt, vi bare tilpasser oss endringene. Er det en akseptabel situasjon for Norge, eller er vi bedre tjent med et medlemskap i EU, som også gir politisk innflytelse?

Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.

Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.

Regjeringens forslag til statsbudsjett vil føre til at all realavkastning vil gå til å betale skatt. Det vil ikke gi rom for verken levekostnader eller investeringer i norskeide bedrifter.

Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.

Dette notatet har som mål å styrke faktagrunnlaget i debatten om norsk privat eierskap og betaling av skatt. I notatet presenteres nytt empirisk materiale over bedriftsdata fra 2016.

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

Dette notatet tar for seg beskatningen av eiere i Europa, og viser at svært mye av svært mye av avkastningen forsvinner i skatt med dagens regler for formuesskatt i Norge, og at bildet forverres dersom man legger Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 til grunn.

Dette notatet diskuterer Frischsenteret og NBMUs analyse av effektene av formuesskatt, ser på metoden og utformingen av analysen som er gjort, og kommenterer uklarheter eller svakheter. Notatet har også med relevante forhold vedrørende formuesskatten som ikke diskuteres i analysen.

I dette notatet ser Mathilde Fasting på hva utbytte er, hvordan det benyttes, og hva som vil skje dersom det skulle bli forbud mot å ta eller dele ut utbytte.

Dette notatet beskriver endringene i beskatningen av arv de senere årene, og ser på argumentene for og imot å gjeninnføre en arveavgift.

I Fagbladet Samfunn Økonomi 1-2018 hevdes det at det er feil at forsørgelsesbyrden vil øke. Analysene som leder opp til disse konklusjonene holder imidlertid ikke mål. Dette notatet viser hvorfor eldrebølgen medfører økt forsørgerbyrde for de som er i arbeid, og derfor krever politiske tiltpasninger.

Hvilke elementer fra borgerlønnsdiskusjonen kan være verdifulle for reformer av den norske velferdsmodellen? Hvordan kan en borgerlønn innrettes for å gi flest mulig fordeler, og færrest mulig ulemper? Er borgerlønn en god, liberal idé?

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!

Dette notatet ser på skattereformen av 2016 og hvordan regelendringene i selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt over tid virker på forskjellige eiergrupper – private norske, utenlandske og offentlige.

Mange europeiske land har de senere årene gjennomført suksessfulle liberale reformer. Selv om våre europeiske naboland er ulike, kan gode reformer være eksempler til etterfølgelse. Dette notatet gir en smakebit på reformer som alle kan være aktuelle og relevante for Norge.

I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.

Dette notatet drøfter årsaker til den lave arbeidsdeltakelsen blant flyktninger og mulige tiltak for å øke sysselsettingen. Notatet ser blant annet på utformingen av introduksjonsprogrammet, hvordan utdanningsmulighetene til flyktninger kan forbedres, og målrettede tiltak som kan gi en vei inn i arbeidsmarkedet for flyktninger med dårligere forutsetninger for å lykkes.

En styrket satsning på nyetableringer og unge bedrifter er avgjørende for å drive frem den omstillingen som det er behov for i norsk næringsliv. Dette notatet tar for seg flere tiltak som vil være effektive for å stimulere til økt entreprenørskap i Norge, og som bør inngå i en diskusjon av bedrede rammevilkår for omstilling og nyskaping. Last ned og les notatet her:

Dette notatet argumenterer for få takstene til avtalespesialistene opp på nivå tilnærmet takstene til sykehusenes poliklinikker, samt å øke antallet avtalehjemler i privatdrevet praksis. Disse tiltakene vil etter hvert kunne føre til en omfattende nedbygging av helsekøene og en betydelig kostnadseffektivisering i spesialisthelsetjenesten.

En liberal likestillingspolitikk må sørge for at flere valg er mulige, og større aksept for ulike valg, så lenge grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Likebehandling er viktigere enn like resultater. En liberal likestillingspolitikk må bety at alle har like rettigheter. Dette notatet ser på foreldrepermisjon med et liberalt perspektiv. Last ned og les notatet her!

Har kvoteringen til ASA-styrer vært en suksess? Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Last ned notatet her!

De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.

Spiller det noen rolle hvem som har flertall på Stortinget eller hvilke partier som sitter i regjering når det gjelder å foreslå å innføre eller å fjerne forbud eller påbud? Og hvor mange forbud og påbud blir egentlig foreslått og vedtatt hvert år? Last ned og les Civita-notatet her.

1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. I utgangspunktet innebærer vikarbyrådirektivet en stor forbedring av arbeidsvilkårene for europeisk arbeidskraft. Direktivet anerkjenner vikarbyråene som arbeidsgivere og stadfester prinsippet om likelønn. Dette notatet tar for seg konsekvensene ved innføring av vikarbyrådirektivet for de bransjene som benytter vikarbyråer som særlig rekrutterer arbeidsinnvandrere.

Helse- og omsorgssektoren er viktig for samfunnet. Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte enn i dag. Dette notatet ser på hvordan sektoren er bemannet i dag og hvordan arbeidskraften kan utnyttes bedre gjennom en annen organisering av arbeidstiden.