Velferdsstaten

Barnehager: Må prioritere kvalitet

Kravet om at alle barnehager skal være et eget rettssubjekt innebærer betydelige økte kostnader.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 1. november 2021

Steffen Handal i Utdanningsforbundet etterlyser i et svar til meg en diskusjon om de konkrete forslagene i Storberget-utvalget (innlegg i DN 28. oktober). Han bruker det meste av sin tekst på forslaget om at alle barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Forslaget eksemplifiserer mitt poeng om at flere ønsker å ramme de større kjedene.

Kravet om eget rettssubjekt innebærer betydelige økte kostnader, både etableringskostnader og årlige merkostnader. Hver enkelt barnehage vil for eksempel måtte utarbeide selvangivelse, eventuell årsberetning, årsregnskap, noteopplysninger og aksjonærregisteroppgaver.

Hvert rettssubjekt vil få merkostnader tilknyttet gjennomføring av styremøter og generalforsamlinger, utarbeidelse av styreprotokoller og generalforsamlingsprotokoller og styrehonorar. Når hver enkelt barnehage må dekke disse kostnadene, blir det mindre penger til barna og mer til unødvendig byråkrati. Det blir mindre ressurser til kvalitetsutvikling.

Kjeder finansierer ofte barnehager som går med underskudd, med overskudd fra sine øvrige barnehager. Krav om egne rettssubjekter vil vanskeliggjøre dette og vil kunne føre til at flere barnehager må stenge. Det vil gå ut over både kvalitet og tilbud.

Forslaget om eget rettssubjekt begrunnes med økonomiske kontrollhensyn. Men det vil trolig føre til tilpasninger som til dels kan redusere oversikten over pengestrømmene. Eiendommene kan bli skilt ut i egne selskaper. Det samme kan gjelde fellesfunksjoner for barnehagene i et konsern, og det vil kunne bli incentiver til å slå sammen barnehager til store enheter fremfor å ha mindre enheter mer desentralisert.

Vi kan langt på vei få samme innsyn og kontroll gjennom utvidet rapportering og krav om at et barnehageselskap ikke skal drive med annen virksomhet inne i samme juridiske enhet.

Kvalitet og tilbud bør uansett ha øverste prioritet i barnehagesektoren. Storberget-utvalget har sett seg så blinde på at noen barnehageeiere trolig har tjent litt mer penger enn hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, at det ikke drøfter hvilke negative konsekvenser forslagene kan ha på tilbud og kvalitetsutvikling. Derfor egner utvalgets forslag seg dårlig som beslutningsgrunnlag for regjeringen.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 29.10.21.

Relatert

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Mathilde FastingHege Moen

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?

VelferdsstatenVelferdstjenester

Hege MoenMathilde Fasting

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.

VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft