Civita lanserer forslag til kompromiss om rusreformen

Straff i form av bøter har liten effekt på dem som har høy inntekt og formue, mens avkriminalisering kan få fattigere mennesker til å gå amok i jakten på rus. Innlegget er publisert i anledning dagen 1. april 2021.

Publisert: 1. april 2021

Det er stor uenighet om regjeringens forslag til rusreform. I verste fall går det slik det nylig gjorde med klimameldingen, der det ikke ble flertall for noe. De som ønsker en avkriminalisering, står steilt mot dem som mener at det er avgjørende viktig å kunne straffe, dersom vi skal hindre økt narkotikabruk.

Dersom det skal bli noen reform, må det inngås et kompromiss. Etter Civitas oppfatning bør det være mulig å finne et kompromiss som ivaretar alle hensyn.

Det er blitt fremhevet at dagens strafferegime rammer sosialt skjevt. Ungdom på østkanten i Oslo straffes tre ganger så mye som ungdom på vestkanten, enda ungdom på vestkanten bruker dobbelt så mye cannabis.

Dette er ikke så rart. Mens ungdom på østkanten reker gatelangs og er til sjenanse for andre og derfor lett vil bli oppdaget av politiet, kan unge på vestkanten trekke seg tilbake til sine hager og hus, der de også har vaktmester og vaskehjelp til å rydde opp etter fester med mye rus.

Dilemmaet er at det neppe hjelper å innføre straff på vestkanten, samtidig som det kan føre til en enorm vekst i antall rusmisbrukere på østkanten, dersom de skal slippe straff. Straff i form av bøter har liten effekt på dem som har høy inntekt og formue, mens avkriminalisering kan få fattigere mennesker til å gå amok i jakten på rus.

Et rimelig kompromiss kan derfor være at samfunnets reaksjon på rusbruken bestemmes av den enkeltes inntekt og formue. Dette er også en enkel løsning, fordi den bygger på systemet slik det virker i dag, der rusbrukere på østkanten de facto straffes mer enn rusbrukere på vestkanten.

Vi foreslår et innslagspunkt der de med en skattbar inntekt på over én million kroner eller en netto formue på over fem millioner kroner, slipper straff for å bruke og besitte narkotika til egen bruk. Ettersom bruken på vestkanten er dobbelt så høy som på østkanten, bør også terskelverdiene, som viser hvor mye narkotika man har lov til å ha, være høyere i vest enn i øst.

Ved hjelp av en slik reform kan man fortsette å straffe rusbrukere med lavere inntekt og formue med bøter og dermed gi dem et økonomisk incentiv til å slutte å ruse seg, mens personer – også unge med velstående foreldre – som ikke reagerer på økonomiske straff-incentiver, kan få ruse seg i fred uten trussel om straff eller få helsehjelp på Volvat eller lignende private klinikker.

For å gjøre arbeidet for politiet enklere, kan man også foreta en geografisk differensiering, der man simpelthen legger til grunn at innbyggere i for eksempel Oslo vest, Bærum, Øvre Singsaker i Trondheim og Fana i Bergen har mer enn én million kroner i inntekt og mer enn fem millioner kroner i formue. Dermed er dette områder som politiet ikke behøver å overvåke i det hele tatt. På den måten kan man frigjøre politiressurser til å jakte på rusbrukere i andre og mindre bemidlede områder, der rusbruken er til betydelig mer sjenanse for andre og mer lovlydige borgere.

Et slikt kompromiss bør kunne være akseptabelt både for de partiene som ønsker avkriminalisering og for de partiene som fortsatt ønsker straff. Alle må gi litt, men alle får også noe som de kan skryte av overfor sine egne velgere.

Innlegget er publisert i anledning dagen 1. april 2021.