Næringsliv

Falske motsetninger

Vi er helt avhengige av et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv hvis vi skal bevare velferden, skriver Lars Kolbeinstveit.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 20. mai 2020

Helge Stein Thorbjørnsen tegner en uriktig motsetning mellom stat og marked, så vel som mellom etikk og økonomi.

Thorbjørnsen skriver i Sarpsborg Arbeiderblad 14. mai om forholdet mellom stat og marked. Debatten om statens rolle og hvordan vi best legger til rette for en velfungerende markedsøkonomi er viktig. Men at tilhengere av markedsøkonomi nærmest per definisjon er mot staten har Thorbjørnsen ikke rett i.

I virkeligheten forholder det seg snarere tvert om. En forutsetning for en velfungerende markedsøkonomi er en sterk stat. Vi trenger for eksempel rettsstat og konkurranseregler som forhindrer monopol. Det var et sentralt poeng hos markedsøkonomiens ideologiske tenker, Adam Smith. Staten bør i tillegg prise utslipp og regulere produksjon som skader andre.

Vi er avhengig av et effektivt næringsliv for å skape arbeidsplasser. Det gir et økonomisk grunnlag for den velferdsstaten vi alle er avhengige av. Det ser vi særlig nå under koronakrisen. Når vi nå har sett mangel på beredskapslagre eller smittevernsutstyr, skyldes det ikke en for sterk tro på markedet eller en kritisk holdning til det offentlige. Det er fullt mulig å kombinere en åpen markedsøkonomi med god offentlig beredskap. Finland er et godt eksempel på at markedet tilbyr slike goder, når staten etterspør det.

Thorbjørnsen antyder at tiltak ikke bør vurderes opp mot kostnader og at vi nå endelig er i en situasjon der «etikk og moral trumfer økonomi. I kampen mellom pengene eller livet har livet vunnet.» Det er usikkert hvor prisverdig og etisk en slik holdning egentlig er. Professor i filosofi Einar Øverenget konkluderer motsatt i en kronikk i Aftenposten 18. mars.

Øverengets poeng er helt i tråd med det som politikere til venstre og høyre i realiteten er enige om: «Det ligger hele tiden økonomiske betraktninger til grunn for hvem som skal behandles, og til og med hvem man skal forsøke å redde livet til. (…) Jeg mener at slike beslutninger ikke bare etisk sett er helt akseptable, men at det ville være etisk uakseptabelt ikke å ha visse økonomiske rammer å arbeide ut fra også innen helsevesenet.»

Vi ønsker selvsagt likevel å hjelpe flest mulig og det er bra at vi bruker såpass mye ressurser på helsevesenet. Men skal disse ressursene brukes på en god måte kan vi ikke hoppe over Øverengets poeng.

Dessuten er vi helt avhengige av et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv hvis vi skal bevare velferden.

Innlegget er publisert hos Sarpsborg Arbeiderblad 18.5.20.

Publisert: 9. august 2022