De lettkrenkedes demokratiske bidrag overses ikke
Lars Kolbeinstveit svarer Odin Lysaker,professor i filosofi, i Aftenposten.
Publisert: 10. januar 2020
Professor i filosofi Odin Lysaker skriver i Aftenposten at det er problematisk at mandatet til den nye ytringsfrihetskommisjonen bruker et begrep som «de mest lettkrenkede». Lysaker har et poeng når han understreker at krenkede som uttrykker seg i offentligheten, ikke har siste ord i saken, men heller «et innspill i det pågående ordskiftet». Han mener vi ikke må glemme at de mest lettkrenkede kommer med sitt demokratiske bidrag når de uttrykker seg.
Ordskiftet på sitt beste fungerer slik Lysaker beskriver. For eksempel kan det være viktig at innvandringsliberale som mener debatten om integrering er blitt for hard, kritiserer retorikken. På den annen side kan det være viktig at lettkrenkede på den innvandringskritiske fløy uttrykker sitt demokratiske bidrag.
Lysaker bommer likevel litt i sin kritikk av mandatet, for det som står der, er at ytringsfriheten kan bli utfordret hvis «det er de mest lettkrenkede som skal definere rammene for samfunnsdebatten» (min utheving). Det er altså når de lettkrenkede ikke bare kommer med innspill i den offentlige debatten, men forsøker å ramme inn og definere hva som er greit å si, at ytringsfriheten kan utfordres.
Den mye omtalte identitetspolitikken fører for eksempel til at ulike grupper blir utdefinert som legitime stemmer i den offentlige debatten. «Hvordan kan du som hvit og privilegert mann mene noe om dette?» er blitt en gjenganger. Andre grupper opplever å bli utdefinert på samme måten. At det kan utgjøre et problem for ytringsfriheten, er åpenbart.
Innlegget var publisert i Aftenposten 9. januar 2020.