Også forbrukerne er i omstilling
«Gjennomsnittshusholdningenes inntekter har ikke vokst siden 2013. Uten vekst i inntekter og/eller befolkningen blir det over tid ingen vekst i forbruket.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Publisert: 9. januar 2020
Stadig nye medieoppslag forteller om vansker i norsk varehandel. Både 2019 og 2018 var svake år for detaljhandelen, med nesten ingen volumvekst. Skyldes det at vi er blitt mette på ting, at vi er blitt mer miljøbevisste og derfor kjøper mindre, eller er det fordi det er blitt «in» å kjøpe brukt?
Svaret er trolig mye enklere: Gjennomsnittshusholdningenes inntekter har ikke vokst siden 2013. Samtidig har veksten i befolkningen avtatt på grunn av kraftig nedgang i innvandringen.
Uten vekst i inntekter og/eller befolkningen blir det over tid ingen vekst i forbruket.
En periode på fem år med nullvekst i «vanlige» husholdningers inntekter er uvanlig i norsk sammenheng. Figuren viser hvordan medianhusholdningens disponible realinntekt har utviklet seg siden 1990. Medianhusholdningen er husholdningen som inntektsmessig ligger i midten, det vil si at det er like mange husholdninger som er rikere og fattigere enn denne.
Inntektene til medianhusholdningen sto også stille på første del av 1990-tallet, da vi hadde den norske bankkrisen. Stagnasjonsperioden ble imidlertid avløst av en kraftig vekst i husholdningenes disponible realinntekter i årene 1996–2012. Realinntektsveksten for medianhusholdningen var da over tre prosent i gjennomsnitt per år. Dette var en enestående periode for norske husholdninger.
Ikke i noe annet vestlig land hadde husholdningene så sterk inntektsvekst.
Inntektsveksten stoppet i forbindelse med oljeprisfallet i 2013. Etter det har også befolkningsveksten avtatt og bidratt til at summen av alle husholdningers inntekter har vokst langt mindre enn tidligere.
Ved slike endringer i inntektsveksten tar det normalt litt tid før vi som husholdninger oppdager at vi må justere ned kjøpene våre for at inntekten skal strekke til. I årene 2014–18 økte privat forbruk mer enn husholdningenes inntektsvekst. Vi motvirket altså noe av svikten i inntektsveksten ved å spare mindre. Det motsatte ser ut til å ha skjedd i 2019. Detaljhandelen lå nesten flat, mens de fleste av oss ser ut til å ha fått en viss realinntektsvekst.
Etter en periode hvor folk har søkt å motvirke stagnerende inntekter med å redusere sparingen, er det ikke uvanlig at de holder tilbake på forbruket for å øke sparingen når inntektene igjen vokser.
Perioden med nullvekst i inntektene tidlig på 1990-tallet ble som nevnt avløst av mange år med svært høy inntektsvekst. Vi kan ikke regne med at det blir slik fremover. Ut fra det vi vet om inntektsutviklingen i fjor, var det da trolig en viss vekst i medianhusholdningens disponible realinntekt. De fleste anslår også en viss inntektsvekst i 2020 og 2021.
Produktivitetsveksten og prisgevinster på vår eksport – gevinst i bytteforholdet – er det som over tid bestemmer veksten i reallønningene. Trenden i produktiviteten er lavere nå enn før, rundt én prosent per år. Vi kan i enkeltår ha flaks med sterk prisvekst på viktige eksportvarer, men kan ikke regne med at slike prisøkninger vil holde seg.
Antallet som har lønnsinntekt vil fremover vokse langt mindre enn før på grunn av befolkningens aldring og lavere arbeidsinnvandring. En økende andel av befolkningen vil leve av pensjon, og pensjonene justeres årlig mindre enn lønningene. Utover på 2020- og 2030-tallet vil mange oppleve et større inntektsfall av å bli pensjonist enn det vi gjorde som ble pensjonister de siste 10–15 årene.
I årene fremover kan man dessuten ikke regne med skattelettelser av betydning, heller tvert imot.
Samlet tilsier dette en langt lavere vekst i realinntektene som vil være tilgjengelig for privat forbruk i årene fremover, enn det som var tilfellet i gullalderen vi har bak oss. Antageligvis kan vi ikke regne at den vil bli høyere enn i området én prosent i gjennomsnitt per år de neste 10–20 årene. Det betyr at handelsnæringen må belage seg på en volumvekst i samme størrelsesorden.
Trolig blir veksten noe høyere de nærmeste årene, og den kan bli noe lavere lenger frem i tid.
Kriseoppslagene om situasjonen i handelsnæringene kan tyde på at næringen ikke hadde fått med seg at norsk økonomis passering av oljetoppen slår rett inn i husholdningenes inntektsutsikter, og dermed detaljhandelens markedsutsikter. Næringen må planlegge for en langt lavere markedsvekst fremover enn det den har opplevd som normalen de siste 20–25 årene.
Perioden fra midt på 1990-tallet og frem til 2013 vil i historisk sammenheng fremstå som unormal, også for detaljhandelen.
Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv 7. januar 2020.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
