Økonomisk politikk

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

Haakon Riekeles

Publisert: 19. august 2019

«I dette notatet legges det frem en pakke med klimatiltak til statsbudsjettet, som skal sørge for at klimapolitikken blir i tråd med 1,5-gradersmålet. Det viktigste som foreslås, er å øke klimaavgiftene fra dagens rundt 500 kroner per tonn CO2, til 1250 kroner. Nivået på CO2-avgiftene er valgt fordi det er over IPCCs laveste anslag på nødvendig pris på utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg foreslås det blant annet en klimaavgift på utslipp fra jordbruket, hovedsakelig i form av en avgift på forbruk av kjøtt, og en egen klimaavgift og CO2-fond for industrien.

Inntektene fra klimaavgiftene foreslås utdelt til befolkningen i form av et klimafradrag på skatten, inspirert av ideen om «Karbonavgift til fordeling». Basert på dagens utslippsnivå vil et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt. For de fleste vil det være klart mer enn man selv betaler i økte klimaavgifter. I tillegg brukes deler av avgiftsinntektene på kompenserende tiltak for noen næringer.

Formålet med dette notatet er å vise at det er mulig med en vesentlig mer ambisiøs klimapolitikk, som er i tråd med det som kreves internasjonalt for å nå verdens klimamål, som følger vanlige samfunnsøkonomiske anbefalinger om bruk av pris på utslipp, som kan gjennomføres på relativt kort sikt, og som ikke gir store urettferdige utslag for enkeltpersoner. Tiltakene vil sannsynligvis ha en stor effekt på norske utslipp. Økt CO2-avgift på fossilt drivstoff kan alene gi opptil 726 000 tonn reduserte utslipp på kort sikt, som vil være den største årlige nedgangen i utslippene dekket av denne avgiften på 20 år. Den totale effekten av alle forslag på kort og lang sikt vil kunne bli vesentlig større, men er vanskelig å anslå presist.»

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Maria BakkenSusanne Haaland

Hva bidrar til utvikling?

Hvordan kan handel, migrasjon, investeringer og pengeoverføringer bidra til utvikling og vekst? Hva kan Norge gjøre for å redusere fattigdom, utover å bidra med ren bistand?

Bistand og utviklingHandelMigrasjon

Lars Peder Nordbakken

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati

Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.

Økonomisk politikkKlima og miljø

Mathilde Fasting

Nullskatteytere flest er ikke rike

Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.

Skatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Gir nivåvalg i skolen gode resultater?

Nivåinndeling i skolen er omstridt, men forskningen viser i stor grad positive resultater. Dette notatet ser på om nivåinndeling i den norske skolen er et godt pedagogisk verktøy eller ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Hans Jacob Huun Thomsen

Bør vi gi mer bistand til Verdensbanken?

Dette notatet drøfter hvorvidt bistand via Verdensbanken er effektivt, og anbefaler å gi mer av Norges bistand som kjernestøtte til Verdensbankens utviklingsfond (IDA).

Bistand og utviklingØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap

Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?

Innovasjon og entreprenørskap