Myndighetene har sviktet i tilsynet med pelsdyrbønder
Harald Gjein har gjort noe så unorsk som å gi myndighetene et ansikt, og å ta ansvar ved å gå av. Torstein Ulserød i Minerva.
Publisert: 31. mai 2019
Forrige uke ble det klart at administrerende direktør i Mattilsynet Harald Gjein fratrer på grunn av en feilaktig rapport fra et tilsyn hos en pelsdyrbonde i Rogaland. Tilsynet hadde konkludert med at «situasjonen i dyreholdet vurderes som en dyretragedie» og blant annet anbefalt avvikling av farmen etter et besøk hos minkbonden i Sandnes i fjor sommer.
NRK og Stavanger Aftenblad avslørte senere at rapporten fra juni i fjor var full av faktafeil. Mattilsynet har innrømmet dette, og trukket tilbake rapporten og beklaget. Bonden har anmeldt tilsynet til politiet, som først henla saken i februar, men som nå har snudd og vil etterforske saken likevel.
Vi kan ikke vite om feilene som er begått i denne saken fra Mattilsynets side er et enkeltstående tilfelle av svikt, noe som antydes fra tilsynets lokale ledere, som forklarer feilene med blant annet svikt i kommunikasjon internt, eller om det som har skjedd, er uttrykk for en eller annen form for ukultur eller manglende rutiner.
Det pågår nå en intern granskning i Mattilsynet for å få klarhet i hva som har skjedd, og fra politisk hold har det også kommet krav om en ekstern granskning.
Troverdighet
Likevel har den øverste lederen for virksomheten fratrådt sin stilling, visstnok på eget initiativ. Direktøren i Mattilsynet begrunnet avgangen slik til Aftenposten: «Den siste uken har Mattilsynets troverdighet som tilsynsmyndighet blitt trukket i tvil (..). Mattilsynets troverdighet står og faller på at samfunnet har tillit til at tilsyn, veiledning og saksbehandling utføres på en korrekt måte. På bakgrunn av denne situasjonen finner jeg det riktig å fratre min stilling, slik at andre kan lede Mattilsynets viktige arbeid videre.» Lederen i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad, uttalte til NRK at han synes det er bra at Mattilsynets direktør går av, fordi «det viser at en tar ansvar».
Denne saken er interessant å sammenligne med andre tilfeller av ansvarshåndtering. Ved mange av de mest graverende tilfellene av svikt i offentlig virksomhet de senere årene har øverste leders konklusjon vært den motsatte av den Mattilsynets direktør trakk. Harald Gjein mente det var riktig å fratre i en situasjon der tilliten til virksomheten var trukket i tvil, at den beste måten å gjenopprette tilliten på ville være ved å la noen andre lede arbeidet videre. Ved å trekke denne konklusjonen viste han at han tok ansvar, mente Pollestad.
Dette mente han selv om det ikke er noen holdepunkter for å mene at Mattilsynets avgåtte direktør hadde noen skyld i det som har skjedd, i den forstand at han kan klandres for noe han har gjort eller ikke gjort: Som øverste leder er det like fullt hans ansvar.
Læringspunkter
Mange av Pollestads kolleger på Stortinget har de siste årene praktisert en annen variant av hva det innebærer for ledere å ta ansvar, enn den forståelsen lederen i næringskomiteen gir uttrykk for i denne saken. Høsten 2017 konkluderte Høyres stortingsgruppe med at Stortingets daværende president, Olemic Thommessen, var den beste kandidaten til å inneha det prestisjetunge vervet i nye fire år, til tross for at Thommessen hadde ansvaret for overskridelser, på det tidspunktet på 700 millioner kroner, i forbindelse med Stortingets byggeprosjekt i Prinsens gate.
Høyres parlamentariske leder innrømmet at det hadde vært «noen krevende saker underveis», men det var ikke dermed behov for noe nytt lederskap, disse sakene var bare læringspunkter. Thommessen selv så heller ikke noe behov for å la andre lede arbeidet videre av hensyn til tilliten til Stortinget, slik Mattilsynets direktør mente tilliten til den statlige tilsynsvirksomheten best kunne ivaretas med en ny leder. Tvert imot.
Thommessen var i likhet med Helleland opptatt av at han nå hadde «viktige erfaringer». Thommessen ble senere tvunget til å trekke seg da KrF trakk støtten til ham som president etter at det ble avslørt at det fantes enda flere læringspunkter i porteføljen i form av ytterligere budsjettoverskridelser.
Taust fra VG
Den samme ansvarsforståelsen ble praktisert av regjeringen Stoltenberg II etter beredskapsskandalen i forbindelse med terrorangrepet 22. juli 2011. For regjeringen, som Pollestads Senterpartiet var en del av, var det uaktuelt at daværende statsminister Jens Stoltenberg, eller noen andre ledere, skulle ta ansvar på den måten Mattilsynets direktør valgte å gjøre.
Regjeringen fikk også Stortinget med på at heller ikke regjeringen som sådan kunne kritiseres. Det fikk holde med en innrømmelse av at den ulne størrelsen «myndighetene» hadde sviktet. Man kan ane konturene av en logikk som innebærer at jo mer alvorlige feil som begås, og jo høyere opp i systemet det er mulig å peke på ansvarlige aktører, jo mindre er sjansen for at lederansvar får konsekvenser.
I forbindelse med avgangen til Mattilsynets direktør har det også vært ganske stille fra kommentariatet. Vanligvis er det i hvert fall én stor medieaktør som gjerne mener at det er viktig at ledere tar ansvar ved å gå av, nemlig VG. Etter 22. juli var for eksempel politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, opptatt av at Jens Stoltenberg burde trukket seg som statsminister.
Etter at VGs egen evaluering konkluderte med at avisens journalister hadde begått alvorlige feil i forbindelse med dekningen av den såkalte Giske-videoen i februar i år, mente imidlertid VGs styre at det ikke var nødvendig med noen ansvarshåndtering av den typen VG tidligere har foreskrevet for andre.
Tvert imot. VGs styreleder holdt på pressekonferansen der evalueringsrapporten ble fremlagt en patosfylt tale om hvordan vi risikerte å få en tannløs presse, hvis ikke redaktører fikk lov til å gjøre feil. Ansvarlig redaktør Gard Steiro ble dermed sittende, til tross for at han ikke bare var formelt ansvarlig for feilene i dekningen av Giske-saken, men også hadde vært tett involvert i journalistenes arbeid.
Dermed er det kanskje en grunn til at heller ikke VG nå skriver om at det er bra at direktøren i Mattilsynet tar ansvar.
Artikkelen er publisert hos Minerva 29.5.19.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
Alle veier fører til woke
Venezuela blir stadig mer autoritært. Heldigvis finnes det motkrefter
Den instinktive fascisten Trump
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
