Arbeidsliv

Slik kan folk få de barna de har lyst til å få

Jeg har fem forslag til hvordan familiepolitikken kan bli bedre og legge forholdene til rette for at vi skal kunne kombinere arbeid og familie. Mathilde Fasting i Aftenposten.

Mathilde Fasting

Publisert: 12. januar 2019

Erna Solbergs nyttårstale fikk skribenter og debattanter på banen: Er det greit å argumentere for at vi skal få flere barn med en direkte hentydning til at vi trenger arbeidskraft i fremtiden for å berge velferdsstaten?

Mitt korte svar er nei. Men det betyr ikke at jeg ikke har tenkt mye på hvordan barnefamiliepolitikken vår skal utformes for å fungere best mulig.

Småbarnfasen er kort

Det handler om fleksibilitet og perspektiv. Livet har mange faser, og vi legger stor vekt på å diskutere barnas første leveår.

I et 90 år langt liv er småbarnsfasen kort, og vi vet at vi i fremtiden må arbeide til vi er godt over 70 år som følge av pensjonsreformene og høyere levealder.

Mesteparten av yrkeslivet ligger trolig etter barnefasen for de aller fleste. Det er et perspektiv som er viktig å ha med.

Fem forslag

Jeg har fem forslag til hvordan familiepolitikken kan bli bedre og legge forholdene til rette for at vi skal kunne kombinere arbeid og familie.

De tre første forslagene kan vedtas politisk. De ble lagt frem av Barnefamilieutvalget, der jeg var medlem. Utvalget leverte utredningenOffentlig støtte til barnefamilieri mars 2017. Det fjerde forslaget må arbeidsgiverne bidra med, og det sistehandler om holdninger.

1. Foreldrepenger

Utvalget foreslo å gi foreldrepenger det første året til alle som blir foreldre og å gi far selvstendig opptjeningsrett. Det vil bidra til at også unge mennesker, uten arbeidserfaring og opparbeidede rettigheter, vil få et økonomisk bidrag i barnets første leveår.

2. Permisjonen

Forslag to er å dele permisjonen mellom far og mor. Argumentet er at foreldrene deler omsorgen for barnet likt og dermed også stiller likt i arbeidslivet. Mor beholder sine ekstra ni uker av helsemessige hensyn.

3. Barnehagen

Det tredje forslaget er å gjøre barnehagene gratis og ha kvartalsvise opptak, slik at alle barn har barnehageplass fra de er ett år.

4. Tilrettelegging

Mange arbeidsplasser er flinke til å tilrettelegge, men det kan bli bedre. I dagens samfunn er det heldigvis mange muligheter til å tilrettelegge en arbeidsdag med større fleksibilitet, også på arbeidsplasser som er mer avhengig av et fast arbeidssted.

5. Hjelp i hjemmet?

Til sist har vi stadig en diskusjon om kjønnsdelt arbeidsliv og hvorfor kvinner ikke velger karrierer som fører dem til toppen i privat næringsliv. Sist ute var Jordan Peterson som i høst skapte stor debatt ved å indikere at biologi ofte er styrende for (kvinners) valg.

Jeg tror det er mer fruktbart å diskutere et annet valg som foreldre med karriereambisjoner må ta. Er det sosialt akseptert å ha hjelp i hjemmet når barna er små og begge foreldrene arbeider?

Det å få barn er en glede, men det er også hardt arbeid og prioriteringer i hverdagen, noe som ofte ikke går opp, hvis begge foreldrene har krevende jobber. Men det å ha hjelp i hjemmet er fremdeles stigmatiserende.

Å fjerne hindringer for å få barn

Det er positivt at regjeringen vil undersøke hvorfor vi får færre barn. Det kan aldri skade å fjerne eventuelle hindringer for å få barn, slik at folk kan få de barna de har lyst til å få.

Innlegget var publisert i Aftenposten fredag 11. januar 2019.