Hva er pragmatisme?
Pragmatisme (fra gresk pragma, ”handling”) er en politisk holdning primært basert på praktiske og materielle vurderinger, heller enn ideologiske, etiske, prinsipielle eller moralske premisser. I positiv forstand assosieres begrepet med gjennomføringskraft, å ta hensyn til konsekvensene et politisk vedtak får, og forholde seg til at man må få politisk flertall for det man ønsker å vedta. I negativ forstand kan begrepet assosieres med retningsløshet, manglende integritet og machiavellisk maktpolitikk der egeninteresser går først.
Den filosofiske retningen
Den politiske pragmatismen har tangeringspunkter til en filosofisk retning med samme navn, med Charles Sanders Pierce og John Dewey som noen av de mest betydningsfulle tenkerne. Den filosofiske pragmatismen betegner i dag et slikt mangfold av retninger at det er vanskelig å finne noen annen fellesnevner enn at tenkningen er rettet mot praksis.
Nærliggende begreper er også politisk realisme, særlig i utenrikspolitisk kontekst. Motstykket er utenrikspolitisk idealisme. Et kjent historisk eksempel på pragmatisme eller realisme i utenrikspolitikken er den amerikanske president Richard Nixons diplomatiske kontakt med Kina, på tross av at landene var ideologiske fiender.
Av de store ideologiene er konservatismen den som kan sies å være mest pragmatisk i sin tilnærming. Konservatismen ser på seg selv som en antiideologi ved å avvise tanken om en idealtilstand og ta utgangspunkt i konkrete realiteter fremfor ideer. Det er holdepunkter for å hevde at pragmatismen står sterkt i Norge i dag. Slagord som kunnskapsbasert politikk og gjennomføringskraft, som omfavnes av både høyre- og venstresiden, kan sies å være pragmatiske hedersbetegnelser.
Artikkelen er sist oppdatert 8.10.18.