Hvordan ser Rødts økonomiske system egentlig ut?
Jeg har mange spørsmål til partiet Rødt – men her er noe av de sentrale utfordringene som Rødt må kunne svare på.
Publisert: 6. juli 2018
Jeg har mange spørsmål til partiet Rødt – men her er noe av de sentrale utfordringene som Rødt må kunne svare på.
Det er ikke lett å forstå hvordan Rødts økonomiske system egentlig er tenkt å se ut. Bjørnar Moxnes, leder i Rødt, forsøker å forklare det i et innlegg i VG – et svar på en kommentarartikkel av VGs politiske redaktør Hanne Skartveit.
De skandinaviske velferdsstatene er det nærmeste vi i forrige århundre kom et sosialistisk folkestyre, skriver Moxnes. Han lister opp elementer som demokratisk styring av helsevesenet, skolene, universitetene, studiefinansieringen, landbruket og folketrygden.
På de fleste av disse områdene er velferdsstaten blitt ytterligere utbygd, også i dette århundre. Blant annet er folketrygden i dag langt mer omfattende og inntektsutjevnende enn da den var innført i 1967. Betyr det at Norge, også flertallet av europeiske OECD-land, i dag er enda nærmere et sosialistisk folkestyre, slik Rødt ser det?
Opplistingen til Moxnes inneholder store velferdsordninger som finansieres av skatter og oljefondet. Det han sier lite om, er hvordan produksjonen i det som i dag er privat sektor (dog med en del statlig eierskap) skal organiseres. Moxnes nevner kun én næring, landbruket. Er det bevisst, fordi Rødt ser for seg at landbrukets rammebetingelser kan være en modell for andre næringer? Det vil si at priser og kvantum i det alt vesentligste bestemmes administrativt, eller i forhandlinger med staten, at næringer og bedrifter som ikke greier seg skal subsidieres, og at det vil innføres sterke importbegrensninger?
Rødt vil avskaffe kapitalistisk konkurranse, fordi folkestyre og fellesskap fungerer bedre, skriver Moxnes. Det er ikke lett å forstå hva det betyr i praksis. Den mest nærliggende tolkningen er at staten skal overta private bedrifter, eventuelt som for landbruksprodukter, gjennomregulere produksjonen slik at staten langt på vei styrer priser og hva som skal produseres, og slik at det ikke blir konkurranse fra import eller mellom enkeltaktører i Norge. Hvis det er snakk om å overta bedrifter, skal staten da kjøpe ut dagens eiere, eller skal bedriftene nasjonaliseres uten betaling?
La meg ta et eksempel fra et annet produktområde, nemlig teletjenester. Tilbudet av teletjenester var, gjennom Televerket, under det jeg tror Rødt vil kalle full folkestyrt kontroll frem til begynnelsen av 1990-tallet. Ønsker Rødt full overtagelse av Telenor, og omgjøring av selskapet til en forvaltningsbedrift direkte styrt av et departement, tilsvarende slik Televerket var, og utelukke Telia og andre operatører fra å drive i Norge? Jeg er i så fall ikke så sikker på at Rødts unge velgere med smarttelefoner blir så begeistret for det.
Hva mener Rødt om import? Skal bedrifter, og vi privatpersoner, fritt kunne importere det vi måtte ønske? Hvis så er tilfellet, blir det vel vanskelig å si at en vil avskaffe kapitalistisk konkurranse?
Hvis en person får en god idé til et produkt eller tjeneste som kan utvikles, vil denne personen kunne starte opp en bedrift for å virkeliggjøre ideen? Eventuelt, hvordan tenker Rødt ellers at slike ideer skal fanges opp slik at produkter og tjenester stadig blir bedre?
Jeg sitter med mange flere spørsmål, men dette er noen av de sentrale som Rødt må kunne svare på. Det holder ikke å skjule seg bak fine begreper, eller begreper de fleste av oss forbinder med mislykkede og brutale samfunnssystemer.
Artikkelen er publisert hos VG 4.7.18.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
