Politisk ordbok

Påbud

Publisert: 16. april 2018

Hva er påbud?

Påbud er det motsatte av forbud og dreier seg om formelle og uformelle bestemmelser om hvilke menneskelige aktiviteter man er pliktig til å følge. Formelle påbud dreier seg om hva man ifølge loven er pliktige å overholde, for eksempel å bruke bilbelte når man sitter i et kjøretøy, eller redningsvest dersom man oppholder seg i en båt.

Brudd på slike regler vil kunne medføre straffereaksjoner fra myndighetene, avhengig av lovovertredelsens alvorlighet og karakter. Uformelle påbud er ikke nedfelt i en stats lover, men dreier seg gjerne om hva vi kan kalle sosialt uakseptabel oppførsel. Det finnes eksempelvis aktiviteter man i henhold til loven ikke trenger å gjøre, men som sosialt likevel vil oppfattes som et påbud.

Artikkelen er sist oppdatert 16.4.18.

videre lesning

Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

IdeerPolitikk og samfunn

Mathilde Fasting

Nr. 21 2012: Forbud og påbud

Spiller det noen rolle hvem som har flertall på Stortinget eller hvilke partier som sitter i regjering når det gjelder å foreslå å innføre eller å fjerne forbud eller påbud? Og hvor mange forbud og påbud blir egentlig foreslått og vedtatt hvert år? Last ned og les Civita-notatet her.

Norsk politikkRettsstat

Kristin ClemetMathilde Fasting

Må lovboken vokse?

«Frihet er ikke noe vi får, det er noe vi har. Derfor er det viktig at de som vil innføre nye forbud og påbud – eller som ikke vil fjerne de vi har – har begrunnelsesbyrden. Det er altså de som vil ha eller opprettholde et forbud som må forklare hvorfor det er viktig», skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Demokrati og rettigheterRettsstat

Kontakt

Eirik Løkke Rådgiver

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

MenneskerettigheterInternasjonale institusjoner

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

RettsstatRuspolitikk

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

RettsstatRuspolitikk

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet