Hva er forbud?
Forbud er formelle og uformelle bestemmelser om hvilke menneskelige aktiviteter som ikke er tillatt i et samfunn eller i en stat. Formelle forbud dreier seg om hvilke aktiviteter som etter loven ikke er tillatt innenfor en stats jurisdiksjon. Brudd på disse reglene vil følgelig føre til reaksjoner avhengig av lovbruddets alvorlighet og karakter.
Uformelle forbud er ikke nedfelt i en stats lov, men dreier seg gjerne om hva vi kan kalle sosialt uakseptabel oppførsel. Handlinger, ytringer og aktiviteter kan være tillatt i henhold til loven uten at de aksepteres sosialt i samfunnet. For eksempel er det ikke ulovlig å kjøre bil i Israel under høytiden Yom Kippur, men det vil likevel være svært få israelere som gjør det.
Artikkelen er sist oppdatert 13.3.18.
videre lesning
50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes
Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.
IdeerPolitikk og samfunn
Nr. 21 2012: Forbud og påbud
Spiller det noen rolle hvem som har flertall på Stortinget eller hvilke partier som sitter i regjering når det gjelder å foreslå å innføre eller å fjerne forbud eller påbud? Og hvor mange forbud og påbud blir egentlig foreslått og vedtatt hvert år? Last ned og les Civita-notatet her.
Norsk politikkRettsstat
Forbud fungerer ikke
Verken forbudene mot tigging, sexkjøp eller narkotika fungerer. Men det er krevende å argumentere for å fjerne forbud, skriver Mathilde Fasting på verdidebatt.no.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Nei til tiggeforbud
«Vi kan ikke tro at fattigdom og rusmisbruk forsvinner fordi vi forbyr tigging,» skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg. «Dilemmaet er at et forbud ikke avskaffer de egentlige problemene. Snarere kan det vise seg at tiggingen antar mer kriminelle former.»
Demokrati og rettigheterRettsstat
Må lovboken vokse?
«Frihet er ikke noe vi får, det er noe vi har. Derfor er det viktig at de som vil innføre nye forbud og påbud – eller som ikke vil fjerne de vi har – har begrunnelsesbyrden. Det er altså de som vil ha eller opprettholde et forbud som må forklare hvorfor det er viktig», skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Frihet og forbud – et liberalt perspektiv
«Paternalismen undergraver det unikt menneskelige ved mennesket, evnen vi har til å ta kontroll over og forme våre egne liv, enten vi gjør det på gode eller dårlige måter. Selvkontroll og dømmekraft er for paternalisten noe folk bør forskånes fra å måtte utøve, mens de for den liberale er dyder som den enkelte må ha anledning til å oppøve,» skriver professor Lars Fr. Svendsen i Dagens Næringsliv.
IdeerLiberalisme
Relatert
Direkte demokrati
Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Suverenitet
Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.
MenneskerettigheterInternasjonale institusjoner
Legalisering
Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.
RettsstatRuspolitikk
Avkriminalisering
Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.
RettsstatRuspolitikk
Sentralisering
Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Kanselleringskultur
Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet