Hva er prostitusjon?
Prostitusjon er et begrep som i vanlig språkbruk brukes om ulike former for sexsalg, sexarbeid, eller seksuelle ytelser i en eller annen form i bytte mot penger, monetære verdier eller andre former for varer eller tjenester. Prostitusjonens former og omfang varierer i ulike samfunn.
Når man i dag snakker om prostitusjon, mener man som regel gateprostitusjon eller bordellvirksomhet, og virksomhet formidlet over internett, telefon eller gjennom annonser. I alle disse tilfellene er det snakk om tilbud av seksuelle ytelser i et marked av kjøpere.
Bordell skiller seg fra gateprositusjon ved at bordell normalt har en mer organisert og regulert form for salg av seksuelle tjenester, og i de fleste tilfeller dreier det seg om flere sexarbeidere (prostituerte) som arbeider sammen. De fleste som tilbyr salg av seksuelle tjenester, er kvinner, selv om det også finnes menn som er tilbydere av sextjenester.
Lovgivning
Kjøp av seksuelle tjenester er forbudt i mange land. Det er også tilfellet i Norge. Men prostitusjon som sådan er ikke forbudt. Etter at Norge innførte den såkalte sexkjøpsloven (§ 202 a), formelt omtalt som ”Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.)” er det tillatt å selge seksuelle tjenester, men forbudt å kjøpe.
Hallikparagrafen, straffelovens § 202, gjør det straffbart å fasilitere prostitusjon, inkludert både å drive nyrekruttering og fasilitere andre personers fortsatte prostitusjonsvirksomhet. Hallikparagrafen innebærer at det også er ulovlig å utnytte andres prostitusjon, for eksempel ved å leie ut lokaler når man forstår eller burde forstått at lokalene brukes til prostitusjon.
En slik opptreden kan straffes med bøter eller fengsel i inntil fem år. Hallikparagrafen har av kritikere blitt beskyldt for å gjøre det vanskeligere for sexarbeidere, ettersom utleiere av frykt for å bli straffet har vært avvisende til å tilby leilighet til dem man frykter kan være prostituerte. Man har også registrert tilfeller hvor sexarbeidere har blitt kastet på gaten fordi utleier er redd for å bli dømt etter § 202.
I mer graverende tilfeller av utnytting kan man straffes for menneskehandel med inntil 10 års fengsel. I de tilfeller hvor det strafferettslige forholdet begrenser seg til kun kjøp av seksuelle tjenester (straffelovens § 202a) er strafferammen fengsel i inntil seks måneder. Bøter er likevel en mer vanlig straffereaksjon. Det anses som straffeskjerpende å kjøpe seksuelle tjenester fra personer som er under 18 år, og slike forhold kan straffes med fengsel i inntil to år etter § 203. Kjøp av seksuelle tjenester er for nordmenn straffbart, selv om kjøpet skulle være lovlig i det landet der kjøpet fant sted.
Synspunkter på lovregulering
Det finnes ulike synspunkter på om kjøp av seksuelle tjenester bør være omfattet av straffeloven. Tilhengerne av at det skal være omfattet av loven hevder det er et viktig instrument i kampen mot organisert kriminalitet og menneskehandel, mens motstanderne vektlegger at det er en vesentlig forskjell på salg av seksuelle tjenester og menneskehandel, samtidig som man fastholder at retten til selv å bestemme over egen kropp burde legges til grunn for at staten ikke bør lage lover som regulerer salg av seksuelle tjenester.
Artikkelen er sist oppdatert 12.12.23.