Avsporing om islamsk finans
Civitas notat om islamsk finans trekker frem både det positive og det negative, men slik balanse er åpenbart ikke i tidens ånd, svarer Torkel Brekke.
Publisert: 11. desember 2016
Markus N. Reitan kritiserer mitt notat om islamsk finans på Minervanett. Kritikken er så sprikende at det er vanskelig å se hvor man skal begynne. La meg likevel starte med å si – nok en gang – at min hensikt ikke er å formane noen om at de bør etablere disse produktene i Norge. Jeg har sagt mange ganger at jeg er interessert i dette som samfunnsforsker.
Jeg begynte å planlegge denne undersøkelsen i 2013, fordi det var ting som tydet på at interessen for islamsk finans var betydelig. Det er gjort nærmest ingen forskning om årsakene til at muslimer i Vesten er opptatt av islamsk finans. Siden jeg som forsker er interessert i fenomener i grenselandet religion og politikk, syntes jeg dette var noe som burde undersøkes nærmere. (Siden jeg aldri har påstått at jeg kan finans som fag, har jeg ikke behov for å kommentere Reitans avsløringer om jeg ikke kan finans som fag.)
Jeg håper å kunne jobbe videre med dette som samfunnsforsker, og samarbeider blant annet med danske og svenske kolleger om å lage nye spørreundersøkelser og intervjue personer. Det er nemlig interessante spørsmål vi rett og slett ikke aner svaret på. Hverken jeg eller andre vet for eksempel hvor mange i Norge eller andre land som velger å la være å ta lån på grunn av renteforbud. Hvis dette er utbredt, er det vel interessant å vite det? Og det er vel interessant å vite om konsekvensene av finansielt utenforskap?
Hvis islamsk finans er et så irrelevant og tøvete tema, slik Reitan mener, hvorfor er store institusjoner som EU og Verdensbanken opptatt av det? Hvis dette er en trussel mot vestlig sivilisasjon, hvorfor er Europas viktigste kristen-konservative tenketank, Konrad-Adenauer Stiftung, interessert i temaet? Og hvis det er så totalt latterlig fra et rent finansperspektiv, hvorfor har vestlige banker som DNB, Deutsche Bank, HSBC – og mange, mange andre – utredet landskapet? Hvorfor sa daværende statsminister David Cameron at London skulle bli verdens hovedstad for islamsk finans, hvis det truer vestlig sivilisasjon? Selv ikke britisk presse klarte å produsere den type rasende reaksjoner som er kommet i Norge etter mitt notat.
Som jeg sier i notatet, er det selvsagt problemer med metoden jeg har brukt. Slike problemer vil det nesten alltid være med spørreundersøkelser. Men Reitan mener at det som gjør dette til dårlig vitenskap, er spørsmålsstillingen. For rentefrie lån kan tolkes på så mange måter, mener han. Han sier at islamsk finans og rentefrie lån ikke er synonymt. Dermed oppstår det usikkerhet om hvorfor respondentene svarer slik de gjør, mener han.
På dette punktet kan jeg berolige Reitan. For våre respondenter kunne ikke «rentefrie lån» tolkes på flere måter. Spørreskjemaet har vært utarbeidet over lang tid, det har vært testet ut for å se hvordan folk oppfattet det, og jeg har sjekket formuleringer med kolleger i Norge og i andre land. Jeg har foretatt et tyvetalls intervjuer med enkeltindivider, og jeg har gjennomført fem fokusgrupper med 8 til 15 personer i hver. Disse kvalitative metodene er benyttet for å forsikre meg om at spørreskjemaet gir mening ut fra hvordan enkeltpersoner tenker og snakker om temaet. Spørsmålsstillingen er altså forankret ganske godt i verdensbildet til respondentene, selv om det selvsagt alltid er mulig å gjøre ting enda bedre.
I tillegg kan jeg si at respondentene alltid ble informert om at de deltok i en undersøkelse om islamsk finans før de startet å svare. Jeg forstår at det for Reitan, og sikkert for flere andre, ikke er åpenbart at man snakker om islamsk finans når spørsmålsstillingen bruker uttrykket rentefrie lån. Men jeg kan altså forsikre ham om at spørsmålene stort sett er blitt forstått korrekt av responendentene. Det er selvsagt aldri mulig å garantere at ingen misforstår, men de aller fleste har forstått spørsmålene slik de skulle forstås. Hvis det er noe jeg angrer på i spørsmålsstillingen, er det at jeg ikke stilte flere. Det er også gjerne slik at man i etterkant av en spørreundersøkelse kommer på flere spørsmål som kunne vært stilt.
Jeg stoler selvsagt ikke blindt på resulatene mine. Det kan være at en annen undersøkelse ville fått litt andre svar. Likevel: jeg har brukt to helt forskjellige tilnærminger og fått to forskjellige utvalg, gjennom å samle responser online og med fysiske skjemaer i fem norske byer. I tillegg har DNB vært så vennlige å la meg se resultatene av deres undersøkelse fra 2007, og deler av denne sammenfaller med min. Der hvor den sammenfaller, ligner svarene på det jeg har fått. Derfor er jeg forholdsvis trygg på at resultatenes tendens ikke er helt feil. Reitans kritikk av at spørreundersøkelser lukker mulighetsrommet for at respondentene kan snakke fritt, vil gjelde for en hver spørreundersøkelse. Men bevares, det er lov å mislike spørreundersøkelser som metode på generelt grunnlag.
Enda en gang: Det er ikke viktig for meg om det blir – eller ikke blir – etablert denne type produkter i Norge. Og det er godt mulig, ja kanskje mest sannsynlig, at islamske finansprodukter ikke finner noen plass i Norge eller Skandinavia selv om man har sett initiativer i over ti år nå. Totalt er mitt notat på 32 690 tegn med mellomrom. Størsteparten av teksten brukes på å redegjøre for historisk bakgrunn, til å gjengi noen resultater av spørreundersøkelsen, og til å forklare metoder og metodeproblemer. Omtrent 10 prosent av notatet brukes til å presentere argumenter som kan tale for at islamske finansprodukter er positivt, og omtrent samme andel tekst brukes på vise at islamsk finans også kan være negativt eller problematisk. Notatet har et eget underkapittel med kritikk av systemet. Selve teksten er altså både positiv og negativ, og totalt sett ganske balansert.
Men balanse er ikke akkurat i tidens ånd. Notatet mitt er de siste dagene blitt brukt til å fremme flere forskjellige agendaer. Reitan mener islam og vesten har vært i krig i 1400 år og kommer til å være det i 1400 år til. Når man har dét som utgangspunkt, er det ikke så rart man leser et notat om islamsk finans som fanden leser Bibelen. Kommentarfelter og sosiale medier er én ting. Men det er rart at ikke Minervanett klarer å komme med en kommentar som er mindre markskrikersk.
Innlegget er publisert hos Minerva 09.12.16.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
