Politiske realiteter betyr mer enn retorikk
Men i Gerhardsens verden er det som om retorikk er det viktigste av alt, og at problemer kan unngås bare den politiske eliten står sammen om å oppdra befolkningen. Vi tror politiske realiteter tross alt betyr mer. Torstein Ulserød og Mathilde Fasting i Aftenposten.
Publisert: 8. mai 2016
Marte Gerhardsen slår inn åpne dører når hun i et debattinnlegg i Aftenposten 26. april påpeker at «økende ulikhet, vedvarende høy arbeidsledighet og utenforskap» kan føre til økt oppslutning om høyrepopulistiske partier».
Det er klart det kan, akkurat som det kan føre til økt oppslutning om venstrepopulistiske partier.
Ikke dokumentert påstand
Men det er ikke dette resonnementet som har møtt motbør fra så mange etter at hun skrev artikkelen «Tradisjonell høyrepolitikk skyver velgerne langt ut til høyre » (31. mars).
Det vi og andre har påpekt, er at hun ikke har dokumentasjon for sin påstand om at «det (er et) faktum at det er tradisjonell høyrepolitikk, i hovedsak gjennomført av høyrepartier, som har skapt og skaper økt ulikhet – og grobunn for den voksende høyrepopulismen».
Hvor lite holdbart dette resonnementet er, er grundig dokumentert, blant annet av tidligere europaminister Vidar Helgesen (4. april) og avJan Erik Grindheim i Civita (19. april), som også påviser at det ikke er noen automatikk i at høyrepopulisme kommer av høy ledighet og økt ulikhet.
Minner om politisk spinn
I Gerhardsens svar (26. april) har hun tydeligvis gitt opp å forsvare sin opprinnelige påstand og hevder nå i stedet at høyresiden i Norge «avviser» at ledighet, ulikhet og utenforskap er «en del av bildet» når høyrepopulistiske partier vokser, og at vi «ikke ønsker å reflektere over disse sammenhengene».
Ifølge Gerhardsen er den store forskjellen på «sentrum-venstre» og andre partier i Europa, at det bare er sentrum-venstre-partier som «erkjenner» problemene.
Denne argumentasjonen er så svak at den mest minner om politisk spinn.
Samtidig sier Gerhardsen nå at «flyktningkrisen og økt innvandring har vært en utløsende årsak til høyrepopulistenes vekst», og det er nok riktig. Vi er også enige med Gerhardsen i at retorikken har betydning når vi snakker om flyktninger og innvandrere.
Men i Gerhardsens verden er det som om retorikk er det viktigste av alt, og at problemer kan unngås bare den politiske eliten står sammen om å oppdra befolkningen. Vi tror politiske realiteter tross alt betyr mer.
Forebygge forskjeller
Det som derfor burde få mer oppmerksomhet enn retorikk, er konkret politikk: Hvordan vil de politiske partiene forebygge større forskjeller, økende ledighet og «utenforskap»?
Som Gerhardsen utmerket godt vet, har Civita engasjert seg lenge og mye i disse spørsmålene, og vi vil gjerne fortsette å bidra med analyser og forslag til løsninger når de politiske partiene nå forbereder sine programmer for 2017–21.
Vårt inntrykk er at alle partier i Norge erkjenner de problemene som er knyttet til for store forskjeller, høy ledighet og til høyre- og venstrepopulismens fremvekst.
Men partiene har delvis forskjellige løsninger, og de er delvis på jakt etter svar på nye og store utfordringer, for eksempel knyttet til migrasjon og integrering.
Den debatten vil Civita gjerne delta i.
Innlegget var publisert i Aftenposten lørdag 7. mai 2016.
Relatert
Alle veier fører til woke
Den instinktive fascisten Trump
Østerrike: Landet som normaliserte de høyreekstreme og fikk mer radikalisme på kjøpet
Om ekstreme verdensbilder og der de møtes
Ytre høyre kan rykke inn i regjeringskontorene i Frankrike, men holdes utenfor makten i Europaparlamentet
