Billig smågodt er et gode
Matvarekjedenes priskrig viser eksistensen av en sunn konkurranse i dagligvaremarkedet, skriver Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.
Publisert: 17. mars 2016
Matvarekjedenes priskrig viser eksistensen av en sunn konkurranse i dagligvaremarkedet.
«Maksimalt tillatt mengde begrenses til 1 kg per kunde, slik at det er nok smågodt til alle kundene (smilefjes)», stod det på et skilt over smågodt-disken i min lokale Kiwibutikk i forrige uke.
Den såkalte «smågodt-krigen» som nå pågår mellom en rekke matvarekjeder i opptakten til årets påskeferie, har altså fått folk til å «gå mann av huse», på en slik måte at matvarebutikkene prøver å begrense mengden smågodt per kunde. I Bergen handlet én kunde 70kg smågodt – til en prislapp på 2000 kroner. Hval Sjokoladefabrikk produserer smågodt 24 timer i døgnet – noe som fortsatt ikke er nok til å dekke den enorme etterspørselen. Som ventet tok det ikke lang tid før helseeksperter kom på banen.
– Vi vil gjerne beskytte barn og unge mot slikt, men når de får nesten gratis godteri kastet etter seg vil jo det gjøre at risikoen øker for både overvekt, fremtidig hjerte- og karsykdom og diabetes, sier professor og senterleder for Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, om situasjonen.
Ernæringsfysiolog Tove Drilen peker på at butikkene har et ansvar, og uttaler følgende til Adresseavisen: – De kunne i stedet latt frukt og grønnsaker vært billigere, og det ville vært langt bedre ut fra et folkehelseperspektiv.
Man kan gjerne mene at butikkene har et ansvar for folkehelsen, men butikkenes ansvar er først og fremst å ivareta aksjonærenes interesser, i et marked preget av konkurranse.
– Vi følger til enhver tid prisene i markedet. Den lave prisen på smågodt er et resultat av den sterke priskonkurransen mot påsken, skrev kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum Beyer, i en e-post til Aftenposten.
Forbudslinjen
Likevel ønsker enkelte politikere og interessegrupper å gripe inn i denne konkurransen. Jørgen Foss fra Arbeiderpartiet ønsket – under «priskrigen» i 2013 – å forby prisdumping av smågodt. Mens Kathrine Kleveland, medlem av Senterpartiets programkomité, mener det bør bli forbudt å reklamere for smågodt.
Heldigvis har helseminister Bent Høie, som ellers er motstander av ting som er moro og godt, uttalt at «i påsken skal folk få kose seg». Omtrent det samme skriver stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, som i et blogginnlegg har valgt overskriften: «Smågodtet mitt får du aldri».
Da kan man selvsagt spekulere på om de to «styringspartiene» ville sagt det samme dersom majoriteten av den norske befolkningen ikke koste seg med smågodt i påsken. Snusere og røykere, som både er i minoritet blant befolkningen og er lavere på den sosioøkonomiske stigen, mener de jo ikke bør få kose seg med sine valgte nytelsesmidler. Dette på tross av at tobakksavgiftene som er lagt på snus og røyk, ifølge Minervas Jan Arild Snoen, mer enn veier opp for ekstra utgifter for det offentlige som følge av røyking og snusing.
Tobakksavgiften kan således sies å være en form for regressiv skatt, som rammer innbyggerne med lavest inntekt. Dermed kan man videre spekulere i om en mulig økning av sjokolade- og sukkeravgiften, som flere har tatt til orde for, gjennom å hindre overvekt og fedme, kan treffe relativt likt som tobakksavgiften.
Men det er ikke første gang politikere og interessegrupper ønsker å gripe inn i konkurransen mellom aktørene i dagligvaremarkedet. I opptakten til julehandelen og grillsesongen, har det nærmest blitt en tradisjon blant dagligvarekjedene å dumpe prisene på typiske julevarer og grillprodukter. Spesielt gjelder dette ribbe, som ofte blir solgt til under innkjøpspris. Også når sommersolen er på sitt varmeste, snur matbutikkene seg rundt og selger grillmat til under innkjøpspris, for å unngå å miste kunder. De årlige ribbe- og grillkrigene har fått både Fremtiden i våre hender og Senterpartiet til å ønske å forby kjedene å selge matvarer med tap.
Et forsvar for prisdumping
Selv om prisdumping til under innkjøpspris strider mot tradisjonell pristeori, der prisen – i teorien – skal utgjøre den samlende tilbuds- og etterspørselsinformasjonen til alle aktører i et marked, og dermed gi signaler om knapphet eller overflod, så er likevel forbud mot å selge varer og tjenester med tap ikke veien å gå. Man bør anerkjenne at prisstrategier, gjerne gjennom lokketilbud og prisdumping til under innkjøpspris, er en naturlig del av konkurransen i et marked.
Markedsaktører skal også ha frihet til å tape penger på enkelte varer og tjenester, så lenge ikke markedsmakten brukes på en slik måte at det hindrer nye aktører i å entre markedet, og dermed bidrar til en eller annen form for ufullkommen konkurranse.
Det må være Konkurransetilsynet som avgjør når konkurransen i et marked er ufullkommen eller kan risikere å bli det, og ikke politikere, som like ofte kan ha helt andre hensikter med å drive med markedsinngrep.
I et marked med effektivt konkurranse vil prisdumping i en gitt tidsperiode enten føre til høyere priser på de samme varene på et senere tidspunkt, høyere priser på aktørenes øvrige varer, eller så bidrar konkurransen til vedvarende lave priser til forbrukerne, ved at den økte konkurransen er et signal om at aktørenes profittmarginer rett og slett har vært for høye.
Effekten av konkurranse
Dette skjedde blant annet under den årelange såkalte «bleiepris-krigen», der dagligvarebutikkene solgte bleier (og barnemat) med store tap, for å lokke småbarnsfamilier til sin butikkjede. Priskonkurransen førte til at kjedene tapte mellom 1,5 og 1,8 millioner på bleier i uken, og fortsatt er bleier så billige i Norge, at Tollvesenet i 2014 meldte om systematisk smugling av bleier til utlandet.
Mye tyder på at konkurransen i det norske dagligvaremarkedet er relativt god. ICA Norge tapte nesten fem milliarder kroner på sin Norgesetablering fra 2006, før det ble kjøpt opp for 2,5 milliarder kroner av COOP i 2015. Konkurransetilsynet godkjente oppkjøpet, mot at COOP solgte 93 eksisterende butikker i enkelte utvalgte områder, der konkurransen kunne risikere å bli dårlig.
Samtidig har det oppstått et nytt marked for matvarer bestilt på nettet og levert direkte på døren til kunder. Dette markedet vokser kraftig og spiser markedsandeler fra de etablerte aktørene, og gir i tillegg lavere priser på enkelte matvarer.
Matkjedeutvalget (NOU 2011:4), pekte riktignok på at matvarekjedene har fått økt makt, og foreslår en lov om såkalt ”god handelsskikk”, som ikke er fulgt opp av Solberg-regjeringen. Menutvalgets konklusjoner, og spesielt utvalgets mandat, har også fått kritikk.
Rema 1000-direktør Mette Fossum Beyer ønsker for eksempel et nytt utvalg, som skal ha en samfunnsøkonomisk og konkurransefaglig utredning av det samlede (min utheving) norske matmarkedet, som går igjennom hele verdikjeden.
Det er derfor viktig å studere avgrensningene i Matkjedeutvalgets arbeid, som er følgende: – at forhold som kan være i strid med konkurranselovgivningen er et ansvar for konkurransemyndighetene og at slike forhold følgelig ligger utenfor utvalgets mandat…. Det er videre lagt til grunn at det ligger utenfor utvalgets mandat å vurdere tiltak som er etablert for å nå landbrukspolitiske mål.
Hvis man skal øke konkurransen i matmarkedet ytterligere, er markedsinngrep som forbud definitivt ikke riktig. Hvis man virkelig skulle forbedret konkurransen, burde man snarere se på tollvernet, subsidie- og kvoteregimet i jordbrukssektoren, og sist, men ikke minst, oppløse kooperativer som Tine og Nortura. Men det fortjener en helt egen artikkel.
Fortsatt melder mediene om videre dumping av priser på en rekke andre påskevarer, som grillpølser, ketchup og sennep, egg, kvikklunsj og appelsiner. Det er med andre ord gode muligheter til å nyte godene av konkurransen som faktisk eksisterer i det norske matvaremarkedet.
God påske!
Innlegget var publisert på Minervanett.no tirsdag 15. mars 2016.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Produktivitet: Regjeringen avslører oppsiktsvekkende lave ambisjoner