Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Ulikhet løses ved arbeid

Arbeid, selv med noe lavere lønn, vil være bedre enn arbeidsløshet. Mathilde Fasting og Haakon Riekeles i Dagbladet:

Mathilde Fasting

Publisert: 29. januar 2016

Av Mathilde Fasting og Haakon Riekeles, Civita.

En ny rapport fra Nav viser at ulikheten i Norge har økt. Det skyldes særlig at innvandrerbefolkningen har økt.

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav, påpekte i Dagbladet det selvfølgelige, nemlig at tilknytning til arbeidslivet er den desidert viktigste faktoren i fattigdomsutviklingen.

Dette er det ikke uenighet om. Spørsmålet er hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. Hva er det som virker? Dersom vi mislykkes, vil ulikheten øke.

Flere, blant annet lederen for Sveriges finanspolitiske råd, økonomiprofessoren John Hassler, har pekt på at muligheter for å gi lavere lønninger i tidsbestemte perioder er en løsning. Det har vi også gjort i Civita-notatet «Flyktninger og arbeid».

I tillegg til forslag om lønnstilskudd og innslusingslønn, er det i prinsippet to ulike måter å få flyktninger inn i arbeid på, en sekvensiell (train-place)- og en parallell (place-train)-modell. Den første innebærer at innvandreren skoleres først og deretter søker arbeid, mens den andre modellen innebærer at arbeid og opplæring går parallelt. Der dette har vært prøvd ut, ser det ut til at litt opplæring først, og deretter arbeid, passer best for flyktninger som allerede har kvalifikasjoner. Lavere kvalifiserte flyktninger har derimot større sjanse for å bli i arbeid om skolering og arbeid skjer samtidig.

Integreringen slik den hittil har foregått i Norge, bærer mest preg av den sekvensielle modellen, det vil si kursing først og jobb etterpå. Resultatene er ikke oppløftende. Mange vil ha lave kvalifikasjoner, og da er place-train-modellen best. I tillegg kan BKA-midler, som er midler som brukes til arbeidsplassbasert opplæring i basisferdigheter innenfor lesing, skriving og IKT, utvides til å gjelde flyktninger.

Siden arbeid ikke bare er en kilde til inntekt, men også til sosialisering og integrering i praksis, vil arbeid, selv med noe lavere lønn, være bedre enn arbeidsløshet. Vi vet at ulikheten øker når flere står utenfor arbeidslivet. I Norge har ulikheten tradisjonelt vært svært liten. Derfor er vi ikke vant til de virkemidlene som trengs nå, som lønnstilskudd, midlertidig innslusingslønn, raskere introduksjonsprogram og kvalifisering på jobb. Men vi må la mennesker få sjansen. Ulikheten vil garantert øke når det kommer flere flyktninger, men den vil øke mindre om flere får arbeid enn om de blir passive.

Innlegget var publisert i Dagbladet torsdag 28. januar 2016.

Publisert: 26. august 2022
Arbeid Flyktninger Innvandring Integrering Lønnstilskudd NAV Ulikhet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU
Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
EU og EØS
kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo