Au pairer bør bli arbeidsinnvandrere

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita

Debatten om utnyttelse av au pairer er i gang igjen. Etter Brennpunktdokumentaren i 2013 har det vært stille en stund, men nå er LO-leder Gerd Kristiansen ute og vil forby ordningen fordi den misbrukes. Jeg er uenig. Den bør heller anerkjennes for det den er: arbeidsinnvandring.

Au pair betyr å være «på likefot». Det er grunn til å reagere når det ikke er tilfelle. Det at man blir avhengig av vertsfamilien, for bosted, kost og arbeid, har problematiske sider. Vil man for eksempel vekk fra denne familien, må man dra tilbake til hjemlandet. En vanlig arbeidstaker kan i stedet bytte arbeidsplass.

I dag omtales au pairens lønn som lommepenger. Lommepengene, eller lønnen, er 5 400 kroner, hvorav det aller meste beholdes etter skatt. I tillegg vil dagens au pair-kontrakt maksimalt innebære en arbeidsdag på fem timer, og dessuten dekkes kost og losji, norskkurs og reise fra hjemlandet. Det er også vanlig å dekke billett til offentlig kommunikasjon. Hele denne pakken innebærer reelt sett en ganske høy lønn før skatt og en skyhøy lønn sammenlignet med det mange av au pair’ene kan få i sine hjemland.

Etter mitt syn burde de vært behandlet som arbeidsinnvandrere, slik at de kunne arbeide en vanlig norsk arbeidsdag og fått lønn deretter. Dermed kunne de betalt for blant annet kost og losji og andre kostnader som i dag dekkes av arbeidsgiver. Det ville også hatt den fordelen at arbeidsforhold og bosted ble adskilt og behandlet uavhengig av hverandre. Slik kunne au pairen hatt flere arbeidsforhold og kanskje fordelt sin tid mellom to eller tre arbeidsgivere.

For au pairen er det klart at motivasjonen som oftest ikke er kulturutveksling, men muligheten til å tjene penger. For familien er det samtidig klart at alternativet er dagmamma, barnehage eller vaskehjelp, altså et arbeidsforhold. Norge fremstår som et godt land å være au pair i, man tjener godt og jobber betydelig mindre enn i andre land det er vanlig å dra til. Bruken av au pairer har økt i Norge, og de kommer ikke lenger fra vest-europeiske land, men fra nye EU-land eller fra Filippinene. Likevel er Regjeringen mot å gjøre au pair-ordningen om til en ordning for ufaglært arbeidsinnvandring. De anser denne formen for arbeidsinnvandring som sosial dumping og utnytting av billig arbeidskraft.

Dersom au pair-ordningen anerkjennes som arbeidsmigrasjon, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, rimelige boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer. I Canada har man forbudt au pair-ordninger, men erstattet den med en vanlig innvandringsordning som tillater arbeidskontrakter i private husholdninger. Det bør også gjøres i Norge.

Medisinen er ikke forbud mot au pairer, men ordnede arbeidsforhold.

Innlegget er publisert på Fastnings blogg mandag 15. juni 2015.