Norske forskjeller
Debatten om Thomas Pikettys tall og teorier fortsetter, men det er fortsatt uklart hvilken betydning Agenda mener de bør ha i Norge. Så langt virker Agenda mest opptatt av å konstruere motsetninger som ikke finnes, skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Publisert: 8. juli 2014
Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.
Debatten om Thomas Pikettys tall og teorier fortsetter, men det er fortsatt uklart hvilken betydning Agenda mener de bør ha i Norge. Så langt virker Agenda mest opptatt av å konstruere motsetninger som ikke finnes.
Kaia Storvik fremsetter i Dagsavisen (4/7) flere påstander det er lite hold i. Først skriver hun at «når Civita hevder at forskjellene i Norge ikke øker, er det rett og slett ikke riktig». Civita har ikke sagt at forskjellene ikke øker. Vi har bare sagt at økningen er mye mindre enn i USA og enkelte andre land Piketty har trukket frem. Og vi har reagert på overdrevne påstander, blant annet fra Storviks sjef Marte Gerhardsen, som bruker Pikettys tall til å si at vi er på vei mot et Downton Abbey-samfunn, og at «forskjellene er mye større enn for 30 år siden», når det ut fra disse tallene er like riktig å si at forskjellene er omtrent de samme i dag, som de var for 50, 40, 20 og 10 år siden.
Så mener Storvik at «Civita unngår å snakke om hvorfor» Norge har relativt små forskjeller, og at årsaken er «politiske løsninger norsk høyreside er grunnleggende uenig i». Dette er også feil. Årsakene Storvik nevner er nevnt i Civita-notatet om Pikettys bok, og ingen av dem er jeg grunnleggende sett uenig i. Det er også bred oppslutning om dem i de borgerlige partiene. Men det kan gjøres små justeringer i noen av dem, blant annet for å bedre situasjonen for de svakest stilte.
Storvik mener frafall i skolen er på siden av debatten. Det viser hvordan en forskjellsdebatt som bare handler om de rikeste, lett vil spore av og ikke bidra til større muligheter eller et bedre liv for de fattigste. Det kan ikke være noen tvil om at redusert frafall, bedre integrering og andre løsninger som gir økt sysselsetting og egne inntekter for dem som i dag sliter mest, er viktigere enn prosentvise endringer blant den rikeste hundredelen av befolkningen. Når Storvik mener Civita ikke vil gjøre eiendomsbeskatning til et hovedpoeng, vil jeg bare henvise til vår rapport, «Skattereform for arbeid og økt velstand», der det blant annet foreslås å fjerne rentefradraget for å vri investeringer fra bolig og eiendom til næringsliv og arbeid.
Civita deltar i forskjellsdebatten fordi vi syns den er viktig. Det har vi gjort også før Pikettys bok kom ut. Vi som er markedsøkonomiens forsvarere, må også være opptatt av tiltak mot dens skyggesider.
Det har norske liberalere vært i mer enn hundre år. Tiltakene man har gjennomført, har gitt sitt bidrag til at Pikettys teorier ikke er så prekære her som i en del andre land. Det gjør at vi kan tillate oss å ha nyansert debatt og finne fornuftige løsninger som balanserer ulike behov. Vi er enige om at relativt små forskjeller er et gode, men jeg tror vi kan være enige om at en velfungerende markedsøkonomi, liberale rettigheter og internasjonal solidaritet også er viktig.
Innlegget er på trykk i Dagsavisen 8.7.14.