Fakta om faktafetisjisme

Morgenbladet kritiserer på lederplass 13. juni Civita og undertegnede for å bringe debatten i etterkant av Thomas Pikettys Capital in the Twenty-First Century inn på et «faktafetisjistisk sidespor». Det er en kritikk til å leve med, når det man har gjort er å forsøke å bringe flere fakta, viktige nyanser og den norske virkeligheten inn i debatten, skriver Marius Doksheim.

Marius Doksheim

Publisert: 20. juni 2014

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

På den ene side er det en kritikk til å leve med, når det man har gjort er å forsøke å bringe flere fakta, viktige nyanser og den norske virkeligheten inn i debatten. Selv om også jeg mener at boken er god og har gitt en god debatt, er det også nødvendig å få med nyansene og motstridende momenter. Det er for eksempel viktig at man i debatten om ulikhet ikke glemmer at markedsøkonomien også gir økonomisk vekst, og at veksten kan være like viktig for de fattigste som fordelingen. Det er også svært relevant at vi i Norge ikke har sett den samme bevegelsen mot større inntektsforskjeller de siste tiårene, som man har sett i andre land.

På den annen side er kritikken mot vårt bidrag til debatten misvisende, fordi lederskribenten i Morgenbladet antar at den har sin bakgrunn «i en annen stor fortelling: at ulikhet ikke er så viktig.» Dette stemmer ikke. Ulikhet er viktig, derfor har Civita engasjert seg i ulikhetsdebatten, og derfor nevner vi i notatet om Pikettys bok en lang rekke forslag til tiltak for begrensede forskjeller. Faktisk tror jeg Civita så langt har fremmet langt flere konkrete forslag til tiltak enn noen andre som har engasjert seg i debatten.

Lederen anklager oss for øvrig for ikke å nevne annen pågående, norsk forskning. Jeg er åpen for at notatet burde vært lengre enn sine tretti sider, og dersom debatten om Piketty fortsetter, vil det være naturlig å komme med nye bidrag senere. Men SSB og Rolf Aaberges forskning er kilden til de norske tallene våre, og Kalle Moene er sitert. Det er dessuten lite som skiller vår fremstilling fra den Rolf Aaberge gir for eksempel i Aftenposten 16. juni, under overskriften «Små endringer i norske forskjeller».

Til sist etterlyser Morgenbladet Civitas oppfatning av klasseforskjeller innad i land. Selv mener jeg økonomiske forskjeller kan være positive og rettferdige. Det er ikke forskjeller i seg selv som er skadelige. Problemet oppstår først når forskjellene fremkommer på en urettferdig måte. Piketty mener at arvinger, i generasjoner etter at noen har skapt formuene, kan nyte godt av sine forfedres innsats, bare fordi kapitalavkastningen er høyere enn inntektsveksten. Om det blir tilfellet, er jeg enig i at det kan underminere de meritokratiske verdiene som demokratiske og kapitalistiske samfunn er bygget på. Vi som er tilhengere av kapitalismen, er det fordi kapitalismen sprer velstand, løfter de fattigste, bidrar til demokrati og forbinder innsats og resultat.

Liberale har tradisjonelt vært de fremste forkjempere for sosial mobilitet og fjerning av privilegier. I den grad ulikhetene blir selvforsterkende, og de rike gis anledning til å trekke stigen opp etter seg og hindre konkurranse fra andre, er det uheldig. Ulikheter som oppfattes som urettferdige, kan gå ut over både velstandsveksten og demokratiet. Derfor er urettferdige forskjeller uheldige. Men forskjeller som oppstår i markedsøkonomien, kan også være positive og rettferdige.

Innlegget er på trykk i Morgenbladet 20.6.14. Se også:

Civita-notat nr. 11 2014: Thomas Piketty – Nyansering og mulige løsninger

De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for stor økonomisk ulikhet. Den franske økonomen Thomas Piketty har vært en av de viktigste premissleverandørene, og nå er hans bok Capital in the Twenty-First Century blitt oversatt til engelsk. Boken har fått enormt mye oppmerksomhet.

Dette notatet oppsummerer Pikettys funn, hans teori og hans forslag til løsninger. Deretter ser vi på momenter som nyanserer og modererer hans beskrivelse av problemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. Vi presenterer også tall og utviklingstrekk for Norge, som ikke er behandlet i boken.

Selv om beskrivelsen av problemet kan modereres betraktelig, spesielt for Europas del, står vi fortsatt i en situasjon der ulikheten har økt, og der den økonomiske veksten i enkelte land ikke i tilstrekkelig grad kommer hele befolkningen til gode. Derfor ser vi avslutningsvis på ulike forslag til løsninger, som både er mer realistiske, og som vil ha færre uheldige bivirkninger enn de løsningene Piketty har lansert.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_11_2014