Prostitusjon: Myter og moralisme
På grunn av sexkjøpsloven har politiet gått fra å være en trygghetsfaktor til noe de prostituerte må beskytte seg mot. Hverdagen for de prostituerte er blitt mer usikker, og mange tvinges til å utsette seg for mer risiko og voldsfare av frykt for å bli oppdaget. Det vi sitter igjen med er en lov som ikke fungerer i den ene enden, og som fører til langt verre tilstander i den andre, skriver Kristian Tonning Riise i Vårt Land.
Publisert: 11. januar 2014
Av Kristian Tonning Riise, rådgiver i Civita.
Sexarbeidere i Norge er ofre for en lovgivning som har satt moralisme foran kunnskap og menneskelige hensyn. Derfor bør sexkjøpsloven fjernes.
Loven begrunnes gjerne med et ønske om å bedre situasjonen for kvinner i prostitusjon, men loven ble innført – uten noen grundig fagdebatt – og til tross for en tilnærmet entydig motstand fra sexarbeiderne selv, og de faginstansene som har jobbet mest med prostitusjon i Norge.
Norsk prostitusjonspolitikk hviler på en rekke myter som mangler rot i virkeligheten. Den første og mest utbredte myten er at majoriteten av prostituerte er tvunget til det.
En omfattende undersøkelse fra SFI i Danmark viste imidlertid at hele 67 prosent av eskorteprostituerte og 51 prosent på massasjeklinikker hadde «seksuell nysgjerrighet» som viktigste årsak til å begynne med sexsalg. Ingen av eskortene og kun to prosent av de på massasjeklinikk oppga tvang som årsak. Blant de gateprostituerte er situasjonen en annen. Ingen gateprostituerte oppga seksuell nysgjerrighet som årsak, men «kun» 26 prosent oppga en eller annen form for tvang.
Poenget er ikke å underminere behovet for tiltak mot tvang, men det gir liten mening å late som tvang er hovedproblemet for alle når det i realiteten er snakk om et ikke ubetydelig mindretall. Det er sosiale tiltak de fleste har behov for, ikke politimakt. Mange lever også godt i prostitusjon, og vil helst at myndighetene bare lar dem være i fred.
En annen myte er at lover mot sexkjøp fører til noen drastisk reduksjon i forekomsten av sexsalg. Både i Norge og i Sverige opplevde man en øyeblikkelig reduksjon i gateprostitusjon etter at sexkjøpsloven kom. Siden har forekomsten økt igjen i begge land. Gateprostitusjon er også bare en del av sexmarkedet. Innemarkedet har for lengst gått forbi utemarkedet i Norge i omfang, og der har vi langt dårligere oversikt. Nå er vi i den situasjonen at gateprostitusjonen er på vei tilbake til omtrent samme nivå som før sexkjøpsloven kom. Samtidig ser vi at innemarkedet bare har fortsatt å øke. I tillegg kommer den «usynlige» prostitusjonen som ikke fanges opp av slike undersøkelser, men som det er liten grunn til å tro at det har blitt noe mindre av.
Det er altså vanskelig å påvise at loven har fungert etter ønsket. Det vi derimot vet at loven har ført til, er en mer usikker og utrygg hverdag for prostituerte. Det er blant annet derfor UN Woman, sammen med en rekke andre FN-organisasjoner, har tatt til orde for avkriminalisering.
På grunn av sexkjøpsloven har politiet gått fra å være en trygghetsfaktor til noe de prostituerte må beskytte seg mot. Hverdagen for de prostituerte er blitt mer usikker, og mange tvinges til å utsette seg for mer risiko og voldsfare av frykt for å bli oppdaget.
Det vi sitter igjen med er en lov som ikke fungerer i den ene enden, og som fører til langt verre tilstander i den andre.
Innlegget er publisert i Vårt Land 11.1.14. Se også:
Civita-notat nr. 8 2013: UTE AV SYNE, UTE AV SINN – En liberal kritikk av norsk prostitusjonslovgivning
Av, Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita
I den offentlige debatten om prostitusjon er sexarbeiderne umyndiggjort. De behandles nærmest som brysomme innslag i en debatt som handler om dem selv. Også faginstansenes syn oppleves som lite velkomne i en debatt som domineres av politikere og interessegruppers gode intensjoner.
Det vi imidlertid kan slå fast, er at den norske prostitusjonslovgivningen ser ut til å ramme de prostituerte mer enn noen andre. Samtidig har vi en debatt som i stor grad foregår over hodet på de den angår. Prostitusjon må være den eneste «arbeidskonflikten» i Norge der arbeiderne blir sett på som irrelevante.
Dette notatet er en liberal kritikk av norsk prostitusjonslovgivning.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_8_2013
Relatert
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Et politi som bærer våpen, gir trygghet
Hva kan markedet fortelle oss om kriminalitetsutviklingen i Oslo?
Om EU-domstolens rolle
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.