Avgifter

Køprising blir innført

De aller fleste skatter og avgifter påvirker økonomien negativt. Køprising er et unntak, ettersom tiltaket i seg selv bidrar til økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Prismekanismen er i så måte ikke bare et effektivt tiltak, det er antageligvis det eneste tiltaket som vil redusere køene. Nettopp derfor bør det innføres så raskt som mulig, skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

Eirik Løkke

Publisert: 3. januar 2014

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

I en interessant artikkel (Dag og Tid, 20. desember 2013)diskuterer journalist Therese Sollien Civitas notat om køprising (rushtidsavgift). Til tross for at Sollien er enig i at køprisingen har en positiv effekt, innvender hun at ordningen, av politiske årsaker, aldri kommer til å bli innført. Kan hende hun har rett. Det vil verken være første eller siste gang politikere velger å overse fornuftige anbefaling er.

Imidlertid tror jeg at køprising er mer populært enn hva Sollien beskriver i sin grundige artikkel. Den siste spørreundersøkelsen i regi av Statens vegvesen fra desember i fjor viser at seks av ti støtter rushtidsavgift i Osloområdet. Tidligere undersøkelser viser samme tendens: Bilistene er lei køer og kaos, hvorpå de synes det er fornuftig å bruke prismekanismen for å endre atferd.

Beløpet på rushtidsavgiften er naturligvis viktig både når det gjelder effekt (høy nok til å påvirke atferd) og legitimitet (lav nok til å ha folkelig støtte). Det er ikke nødvendigvis slik at det er store forskjeller i pris som skal til for at folk endrer atferd, og det er heller ikke mange biler som skal fjernes fra køene før trafikken flyter. Antageligvis undervurderer Sollien hvordan disse to faktorene virker simultant når hun hevder at rushtidsavgift aldri vil bli innført.

For å gjøre rushtidsavgift mer spiselig for politikerne er det fullt mulig å introdusere andre tiltak på samme tid. Vi kan for eksempel redusere andre bilavgifter som kun har fiskale hensyn, slik at dette ikke bare blir nok en bilavgift. Videre kan vi redusere inntektsskatten, slik at folk flest, også dem som kjører i rushtiden, beholder mer av sin egen inntekt. Sist, men ikke minst, bør vi investere vesentlig mer i kollektivtilbudet, samt utbedre sykkelveiene i de store byene.

Men selv om vi ikke skulle gjøre noen av de foreslåtte tiltakene, bør vi uansett innføre køprising. De aller fleste skatter og avgifter påvirker økonomien negativt. Køprising er et unntak, ettersom tiltaket i seg selv bidrar til økt samfunnsøkonomisk effektivitet, dette fordi det norske samfunnet daglig taper millioner av kroner på kø. Prismekanismen er i så måte ikke bare et effektivt tiltak, det er antageligvis det eneste tiltaket som vil redusere køene. Nettopp derfor bør det innføres så raskt som mulig.

Innlegget er på trykk i Dag og Tid 3.1.2014.

Se også:

Civita-notat nr. 26 2013: Et forsvar for køprising

Norske storbyer preges i dag av køer, kork og kaos som følge av økt trafikk. Dette fører igjen til økt forurensning, dårligere luftkvalitet og høyere samfunnsøkonomiske kostnader.

I dette notatet argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_26_2013