Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Forsvar og sikkerhet

Fredsprisen: Kjedelig og feilslått

Kan man lese dagens fredsprisutdeling som et klapp på skulderen til verdenssamfunnets innsats for fred og sikkerhet i Syria? Antagelig. Men er det egentlig noe å være stolt av? Bård Larsen skriver om fredsprisen på Minerva Nett.

Bård Larsen

Publisert: 11. oktober 2013

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Med årets utdeling har Nobelkomiteen latt anledningen gå fra seg til å skape viktige debatter.

Det er besynderlige tider. I Syria sitter president Assad trygt etter at USA sluttet å rasle med sablene. Assads bruk av kjemiske våpen på egen befolkningen førte til trusler fra president Obama om militære sanksjoner. I Norge var mange svært skeptiske til intervensjon, etter frustrerende erfaringer i Irak og Libya. På venstresiden var det business as usual: Ingen katastrofe er større en amerikansk innblanding. Det ble arrangert fredsdemonstrasjon på Youngstorget støttet av en rekke organisasjoner som ikke hadde engasjert seg nevneverdig i Syria- spørsmålet før. Ironisk nok var det trusselen om å gripe inn med makt for å få en slutt på gasskrig som virkelig utløste samvittigheten på den syriske befolkningens vegne. Altså ikke den to år lange borgerkrigen som har kostet over hundre tusen menneskeliv.

Det store mantraet er at folkeretten alltid står over menneskerettighetene. Kalde fakta er at kjemisk krigføring til syvende og sist er et spørsmål om nasjonal suverenitet. Og mens borgerkrigen raser videre har det nå igjen blitt stille fra kommentariat og solidaritetsbevegelser.

Kan man lese dagens fredsprisutdeling som et klapp på skulderen til verdenssamfunnets innsats for fred og sikkerhet i Syria? Antagelig. Men er det egentlig noe å være stolt av? Det er selvsagt ikke noe galt med FN-organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen. Man skal lete godt og lenge etter noen som har noe å utsette på dem.  Selv Assad er positiv, og han bruker ved høve kjemiske våpen for å temme egen befolking. Slik sett er prisen kjedelig og isolert sett er den så lite kontroversiell at den neppe har noen særlig funksjon som pådriver for verdenssamfunnet. Prisen faller også trygt innenfor rammen til Nobels testamente. Men hvorfor gi fredsprisen til en FN-organisasjon som strengt tatt bare gjør jobben FNs medlemsland har satt den til å gjøre? Dette har nok Nobelkomiteen også spurt seg, og prisen må derfor forstås som en diplomatisk gest fra en komité som er begeistret for store organisasjoner. Kan hende er den også i overkant prematur, for tror vi egentlig at alle kjemiske våpen i Syria blir detektert og destruert?

Nobelkomiteen lot anledningen gå fra seg til å skape viktige debatter. De russiske menneskerettighetsforkjemperne Ludmila Alexeyeva, Svetlana Gannushkina og Lilija Shibanova ville virkelig satt agendaen og utfordret Putins autoritære og fremmedfiendtlige regime. I stedet kan Putin, som nær alliert av Assad, høste deler av den moralske gevinsten av fredsprisen.

Innlegget er publisert hos Minerva 11.10.13.

Publisert: 10. april 2024
Nobels fredspris Syria
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
tankskip, hormuz stredet, persiske gulfen, arabiahavet, olje, krig, iran, usa
Andrea Knudsen

Europa ruster opp, mens Norge står på gangen

EU erstatter ikke NATO, men i møte med hybride trusler fremstår NATO og EU som komplementære deler av en felles sikkerhetsarkitektur og kan fungere som et totalforsvar av Norge. Det er på tide med en ny EU-debatt.
Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk
Andrea Knudsen

Energisikkerhet handler ikke bare om tilgang på energi

Energisikkerhet handler også om å beskytte infrastrukturen som leverer energien. Dette aspektet er avgjørende, både for vår nasjonale sikkerhet, for den sårbare naturen i Arktis, men også for europeisk forsyningssikkerhet.
Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk
Skjalg Stokke Hougen

Norden har aldri vært viktigere

Et samlet Norden er en forutsetning for et suverent Norge. Det politiske og militære samarbeidet i Norden må derfor styrkes.
Politikk og samfunnInternasjonaltForsvar og sikkerhet
Skandinavia, flagg, norden
Jan Erik Grindheim

Hva kan Norden stille opp med mot Trump?

USAs president har gått løs på NATO. Svaret fra de nordiske landene bør være et tettere samarbeid i forsvars- og sikkerhetspolitikken innenfor EU.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
Millitære, forsvaret, støvler, uniform
Lars Kolbeinstveit

Adam Smith, forsvar og frihandel

Myndighetene bør opptre i Smiths ånd.
HandelForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo